Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Trusebilder og sånn


Kategori: Dagens tanke // 18.06.2017 kl.15:22 // 17 kommentarer


Jeg vil starte på nytt. Slette arkivet, starte fra begynnelsen igjen. Eller kanskje bare gi opp fullstendig. Slette bloggen, og gi faen. Jeg føler ikke lenger at det gir meg noe, det å sitte her. Legge tid og engasjement i innlegg, for å få lunken eller mangelfull respons. Bryr du deg, du som leser, eller har vi nådd det punktet hvor man må poste bilder i trusa for at folk skal gidde å engasjere seg?




"Savner flere bilder av deg på bloggen" sto det i en privat melding jeg fikk her om dagen. Jeg svarte ikke på den. Jeg gjør sjelden det. Når mennesker sier de ønsker å se mer av meg, lukker jeg øyne og ører. Har fått et par riktig drøye noen opp igjennom årene. Som familiefaren på 50+ som en dag i 2015 lurte på om jeg ikke kunne begynne å poste bilder med "litt hud" på bloggen. "Hva er litt hud?", spurte jeg. Litt hud var undertøy - og bikinibilder. Jeg svarte noe halvsurt om at ville han se jenter som bretter frem kroppen for oppmerksomhet, fikk han klikke seg inn til Sophie Elise. 

Lite visste jeg at jeg to år senere skulle sitte her, demotivert som faen, og lure på om det hadde vært jeg som hadde tronet på topplisten om jeg 1) hadde hatt brukbar kropp, og 2) hadde brettet den ut for hele internett.

Ikke at det spiller noen rolle. Du kommer ikke til å se meg ligge kliss naken på eget stuebord og stirre sprengkåt inn i kamera mens jeg skriver en halvgrei tekst om dagens innkjøp, eller hva faen.

Men man lurer jo likevel.. Både på dèt, og om man skal slette hele møkka og grave seg ned i egen bakhage.
 


17 kommentarer



Sosialt akseptabelt å ikke spise?


Kategori: Dagens tanke // 16.06.2017 kl.18:42 // Én kommentar


Her om dagen skrev en av Norges mest kjente bloggere at hun i disse dager faster, altså ikke spiser, for å gå ned i vekt.

Da jeg i 2009 skrev det samme tok det ikke lang tid før internett kokte av raseri. Beskyldninger om å oppfordre til spiseforstyrrelser, være mentalt syk og fremme et usunt ideal haglet som geværskudd i jaktsesongen, men nå, åtte år senere, er det altså greit. Nå kan man (eller kanskje bare enkelte?) si slike ting uten å være skyldig i å ha utløst krig.

Så kanskje jeg burde hive meg rundt og få igang en faste selv også? Å si jeg ikke savner innovermage og mellomrom mellom lårene ville vært en veldig, veldig stor løgn. 


FOTO: gypsylovinlight.com

Jeg kan faktisk telle på èn hånd hvor mange ganger i løpet av mine snart tjuesyv år jeg har vært på en strand, noe som, når man tenker på det, egentlig bare er trist. Det hadde jo vært koselig å en dag kunne hive på seg en bikini og kose seg på stranden som normale folk...
 


1 kommentar



Frivillig sex?


Kategori: Dagens tanke // 13.06.2017 kl.12:19 // Ingen kommentarer




 

Jeg hater utrykket  "frivillig" og "ufrivillig" sex. Det finnes ikke frivillig eller ufrivillig samleie.

Det finnes samleie, og det finnes
voldtekt.

Ved å bruke utrykk som "frivillig" og "ufrivillig" lærer vi oss selv, våre barn, våre venner og menneskene rundt oss at seksuelle overgrep bare er en annen form for sex. Det er det ikke. Et samleie og en
voldtekt er to helt forskjellige ting. Det ene er en fin ting mellom to mennesker, det andre er en voldshandling for å undertrykke og ødelegge.

Man sier ikke "pustesvømming" og "ikke-pustesvømming".

Man sier svømming og
drukning.


0 kommentarer



Tanker om piller


Kategori: Dagens tanke // 09.06.2017 kl.19:37 // 2 kommentarer


Åttende juni. Klokken er litt over to. Jeg sitter og prater med Therese om dette med å overtenke ting. Forteller at jeg alltid har opptil flere tanker spinnende rundt i hodet. Hun lurer på om jeg stresser. Jeg svarer ja. "Akkurat nå", sier jeg, "stresser jeg litt med at mensen ikke kommer". Hun vil vite når jeg skulle ha hatt den. Jeg tenker etter. Prøver å komme på når jeg hadde den i April. I mai måned kom den nemlig ikke.


ILLUSTRASJONSFOTO: STATIC5.DEPOSITPHOTOS.COM | SEEE, SÅ FINE, ROSA! ♥

Hun spør om jeg går på noe form for piller. P-piller, minipiller.. Jeg svarer nei. Forteller at jeg ikke har særlig stor tiltro til de greiene der. Alle på 'unge mødre' har jo blitt gravid på p-pillen, så særlig trygg kan den umulig være. Dessuten, legger jeg til, har jeg hørt at p-piller tukler med humøret og gjør at man går lettere opp i vekt. Jeg kyper meg selv på magen, "og det er vel ikke akkurat sånn at jeg trenger å legge på meg".

"Prøver dere å bli gravide?", spør hun. "Nei", svarer jeg. "Hvis du ikke går på noe form for prevansjon, vil jeg nå si dere prøver", sier hun. Dèt får meg til å tenke. Kanskje dette med piller er verd et forsøk likevel, selv om jeg helt ærlig ikke kan se det for meg. Meg, avhengig av å ta en pille hver eneste dag? Meg, med en alarm på mobilen som minner meg på at det er på tide å svelge enda en liten hormonbombe? Hmm. Meg, med en ekstra utgift i måneden, som potensielt kan gi meg en falsk trygghet? Skeeptisk. Jeg vil ikke bli neste sesongs 'unge mødre'-deltager, hun som trodde alt var ok frem til halve svangerskapet var gått, fordi hun hadde full tiltro til pillen. Hun som plutselig sitter der med en unge hun ikke har hatt tilstrekkelig med tid til å forberede seg på.

Jeg er snart tjuesyv år, så egentlig er jeg vel for gammel til å bli deltager i 'unge mødre' uansett. Tjuesyv er ingen ung alder å få barn i, om man sammenligner med jentene på fjorten, femten, seksten og sytten år. Faktisk er vel tjue det ideelle tidspunktet å få barn, har jeg lest et sted. Tretti år når kidden er ti. Førti når han er tjue. Ung og sprek nok til å finne på ting med ungen, gammel nok til å være ferdig med obligatorisk skolegang. Gammel nok til å ha "blitt tørr bak øra", som de sier. Ferdig med fest og fyll, dramatakter og tredje verdenskrig over bittesmå bagateller. Ung nok til å henge med i tiden. Ung nok til å fremdeles 'ha et liv å leve' når ungen flytter hjemmefra. Skrekken er jo å bli stuet inn på gamlehjemmet bare to-tre-fire-fem år etter at ungen har flyttet hjemmefra. POFF, der var livet borte, nå venter en hverdag med rullator-kappløp i sykehjemskorridoren og middager man ikke får velge selv, kombinert med den yngre garde som vasker deg i anus, og familie som kun besøker deg fordi det er forventet. Som sitter der og forsøker å føre slik "small talk" om fint vær og andre ting man helt sikkert gir en god faen i akkurat da, og som tror du skal stryke med så fort du får en liten forkjølelse. Dèt er en skremmende tanke, det!

Samtidig er jeg garantert ikke klar for fødsel, bæsjebleier, skrikekonserter, amming, kaptein sabeltann-sanger på repeat for hundreogniende gang og andre ting en slik mammarolle bringer med seg. Ikke ennå.

Så kanskje bør jeg ta en prat med legen om p-piller likevel...?


2 kommentarer



Størrelsen avgjør alt


Kategori: Dagens tanke // 24.05.2017 kl.13:54 // 12 kommentarer


Jeg leser mange blogger. En av dem er Kristine Ullebø sin. I dag er hun kledd slik:


FOTO: KRISTINE ULLEBØ

Det er ytterst sjelden jeg faktisk liker andre menneskers outfit. Liker, i den forstand at jeg kunne tenke meg å kopiere den og bruke den selv. Liker, i den forstand at jeg tenker: "hey, dette var faktisk dritkult!".

I dag liker jeg virkelig Kristine's antrekk. Faktisk liker jeg det så godt at jeg har lyst til å bruke det selv.

Imidlertid har jeg forstått at dèt ikke ville være sosialt akseptert. Det er en slags uskreven regel i vårt samfunn at dersom størrelsen på brystene overstiger en B-cup, er det fryktelig lite som skal til før man fremstår som vulgær. Jeg kan aldri gå ikledd antrekk som viser bh'en min på samme måte som Kristine kan, uten at folk umiddelbart setter et "knulledukke"-stempel på meg.

Det gjelder ikke bare meg. Det gjelder alle damer med store bryster. Vi må være veldig forsiktige med hvor mye hud vi viser, ellers blir det veldig fort litt sånn "kom og ta meg!"-vibber.

Jeg lurer på hvorfor. Hvorfor er det slik at jenter med små pupper kan vise hele bh'en og likevel se classy ut, mens så fort man har litt større bryster kan man knapt vise utrigning i det hele tatt før det oppfattes som trashy, horete og "show off"?



RETT SVAR PÅ FORRIGE INNLEGG HADDE:
RO, ANONYM, CHRISTIAN OTTERLEI, INO (blogg her), INA, GURO OG ELIN (Blogg her)!


12 kommentarer



Hvorfor vi bør snakke om plastisk kirurgi


Kategori: Dagens tanke // 18.05.2017 kl.13:38 // 4 kommentarer


Jeg leser ganske få topplisteblogger. En av dem er Isabel Raad sin. Jeg liker Isabel fordi hun er en av veldig få topplistebloggere som faktisk er ærlig. Hun drar ikke til Tyrkia med en liten, flat, norsk rumpe, kommer hjem med bakdel som en Kardashian og prøver å innbille leserne sine at det skyldes sunt kosthold og squats. Nei, Isabel sier det som det er: denne rumpa er operert, og den går ikke an å trene seg til. Det burde jo også hun vite, som i lang tid før operasjonen selv var en av de jentene som trente rumpa i håp om å få resultatene vi ser på instagram.


FOTO: BABYGOTBUTT.COM |SQUATS? GODE GENER? NOPE, DETTE ER IMPLANTATER AV SILIKON.


Jeg vet ikke hvor mange jenter det eksisterer globalt som legger enorme mengder med penger i gymkort, treningsklær og tilsvarende i håp om at trening skal forvandle den lille, flate rumpa til en stor, spretten Kardashianrumpe, men jeg vil anta det er fryktelig mange. Akkurat dèt gjør meg litt trist å tenke på. Det er, for all del, positivt med trening, sunt kosthold og et mål å jobbe mot, men dersom målet er urealistisk, vil det over tid bare føre til skuffelse og dalende motivasjon. Når forventningene er så urealistisk høye, blir også skuffelsen og nederlaget fryktelig stort. Mye større enn det ville blitt dersom de på forhånd hadde visst hva som er realistisk å forvente.

Slik jeg ser det er man et mye bedre forbilde dersom man tør å være ærlig om eventuelle operasoner, injeksjoner og inngrep, fremfor å bevisst villede mennesker til å legge penger i noe som ikke gir de resultatene de er ute etter.

For nei, når sant skal sies så...


... Blir ikke puppene større av puppekrem.
... Gror ikke håret fortere av Hair Care-tabletter.
... Får du ikke Kardashianrumpe av å trene squats.
... Får du ikke en midje på 40cm eller mindre kun av å bruke korsett.
... Får du ikke lepper som Angelina Jolie av å bruke lipgloss med plumpingeffekt.

Dersom noens bryststørrelse øker med flere cuper over et par dager, er det på grunn av silikon. Dersom håret  går fra skulderlengde til hoftelengde over natta, er det extensions. Dersom rumpa går fra liten og flat til stor, rund og spretten på et par uker, er det implantat. Dersom en person plutselig har en dramatisk smal midje, er det fordi de har fjernet de nederste ribbeina kirurgisk. Dersom noen plutselig går fra minimale lepper til å ligne Angelina Jolie (eller halve bloggNorge) er det fordi de har vært og tatt restylane.

Ja, det er kjipt å høre for de som drømmer om lengre hår, større pupper, større rumpe, smalere midje og fyldige lepper, og som enten er for unge, for stolte eller rett og slett ikke har råd til å legge voldsomme mengder med penger i "fakevarer", men det er vel tross alt bedre å vite hvor landet ligger helt fra begynnelsen av, enn å finne det ut etter å ha brukt tid, energi og penger i et forsøk på å få det på den naturlige måten?

Jeg sier ikke at alle mennesker med stor rumpe, store bryster, fyldige lepper eller langt hår har jukset. Absolutt ikke. Selv har jeg aldri brukt hair extensions, og som dere kan se av bildene mine, har jeg hatt ganske langt, tjukt og fint hår. Det ligger i genene. Noen har anlegg for det, andre ikke. Det samme gjelder for bryster, lepper og rumpe. Noen er heldige fra naturens side, og ustyrt med en viss størrelse. Andre ikke.

Man kan alltid se på mennesker hvem som er født med disse genene, fordi det begynner å vises ganske tidlig. Store lepper er man født med, så enkelt er det bare. Håret begynner å vokse tidlig i småbarnsalderen, og har man anlegg for langt hår, vil det sannsynligvis være ganske langt allerede de første skoleårene. Hofter og bryst kommer tidlig i puberteten. Har man annlegg for store bryster og rumpe vil man være en av de jentene som er først ute med å få nettopp hofter og størrelse på frontpartiet. Men dersom venninnen din på 19 år, som alltid har vært paddeflat både foran og bak, plutselig dukker opp med C-cup og sprettrumpe - ja, da er det kjøpt og betalt! 


4 kommentarer



Aldri hadde jeg trodd jeg skulle savne det...


Kategori: Dagens tanke // 17.05.2017 kl.01:52 // Ingen kommentarer


Jeg husker syttende mai da jeg var yngre. År etter år staset jeg meg opp i mitt fineste antrekk. Mamma tok bilder, så var det inn i bilen og ned til byen. Gassballonger på hvert et hjørne. Boder med spennende godteri som man bare fikk tak i på syttende mai. Vannpistoler. Glade, lykkelige mennesker som veivet med flagg. Korpset som spilte. Lukten av sjø og saltvann blandet med sofits og varme vafler. Det var magisk.

Hvert år samlet vi oss ved brygga. Jeg og resten av klassen min. Der ventet vi på læreren. Fant vår plass i toget og gikk avsted. Veivet flagget høyt i vinden, og sang. Rettere sagt; de andre sang. Jeg mimet.


FOTO: DBSTATIC.NO

Aldri hadde jeg trodd jeg skulle savne det. Disse dagene hvor vi ble tvunget til å gå i toget. Til å veive med flagg og synge de samme, gamle sangene. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle se tilbake på dette med en følelse av nostalgi og tenke: "dette var syttende mai". "Dette var tider".

Jeg husker hvordan vi samlet oss borte på ungdomsskolen etterpå. Hvor spennende det var å utforske korridorene og rommene. Jeg husker aktivietene som ble holdt. Skyte på bokser, og delta i rebusløp. Spise kake og is, og varme vafler.

Så ble jeg eldre. Oppmøte i barnetoget var ikke lengre obligatorisk, så de fleste skippet. Mamma, pappa og resten av familien sluttet å dra til byen; det var ikke vits, for jeg skulle ikke gå i toget lenger. Skulle jeg ned, måtte jeg dra dit alene. Jeg måtte komme meg dit selv.

Det var nok da jeg merket det. Magien som ikke lenger var der.


Jeg begynte på ungdomsskolen, og det var ikke lengre spennende å utforske korridorer og rom på syttende mai. Jeg gikk på denne skolen selv nå, og kjente allerede alle gangene, alle rommene, alle korridorene, ut og inn.

Etterhver sluttet familien min å dra dit, også. Vi var vel for voksne for det nå.

Hvert år når den syttende dagen i den femte måneden nærmer seg, håper jeg å få kjenne litt på den magien som en gang var der. Iveren. Gleden. Fascinasjonen. Lykken.

Hvert år må jeg innse at den er borte.

Syttende mai er koselig. Det er fint.

Men ikke magisk.

Det er ikke 'barnas syttende mai' lengre. Det er bare syttende mai.


0 kommentarer



Bunad med hijab


Kategori: Dagens tanke // 13.05.2017 kl.18:48 // 3 kommentarer


Syttende mai nærmer seg, og i år som i fjor debatteres det voldsomt om hva som er tillatt og ikke tillatt på akkurat denne dagen når det gjelder våre innflyttere fra andre land. Hvilke flagg skal de vifte med, hvilken mat skal de spise, og ikke minst; hva skal de egentlig gå kledd i?


FOTO: AFTENBLADET

Sahfana M. Ali (avbildet ovenfor) vakte stor oppmerksomhet da hun i fjor kombinerte bunaden med en hijab. Veien til rasistiske kommentarer og beskyldninger om å håne den norske kulturen var derfra kort.

En lignende sak jeg har sett flere diskutere er hvilket flagg man skal vifte med på nasjonaldagen. Her tror jeg de aller fleste av oss er enige om at det er norskt flagg som gjelder. Det er tross alt Norges nasjonaldag, og det er Norge vi feirer, dermed faller det seg naturlig at det er det norske flagget vi vifter med for å hylle vårt flotte land. På samme måte som at vi ikke drar i Oles bursdag for å feire oss selv, feirer vi heller ikke andre land på Norges 'bursdag'.

Dette med hvilket plagg man bærer, blir imidlertid noe annet. Selv eier jeg ikke bunad, og har i alle år brukt kjole. Der hvor jeg kommer fra - Arendal, om noen måtte lure - er dette faktisk ganske vanlig. Det er mange sørlendinger ikledd bunad, absolutt, men det er også mange - da spesielt ungdommer - ikledd helt vanlige kjoler kjøpt på BeYoung, Nelly, H&M, Asos eller Donna Bianca (Sisters Point). Gutta ser man ofte ikledd dress. Mitt inntrykk er at hva plagg angår, tar man det ikke fullt så seriøst. Man kan liksom gå i hva enn man vil, så lenge det er pyntet, og så lenge man vifter med norsk flagg.


De opprinnelige bunadsreglene fra 1900-tallet sier at

Man skal ikke ha annen veske enn den opprinnelige bunadsvesken.
Man skal ikke ha andre sko enn de opprinnelige bunadsskoene.
Man skal ikke ha annen pynt på bunaden enn det som originalt følger med.
Man skal ikke røyke når man er iført bunad.

Man skal ikke drikke seg full når man er iført bunad.
Man skal ikke bære paraply når man er iført bunad. 
Man skal ikke bære jakker eller regntøy når man er iført bunad.
Man skal ikke bære solbriller når man er iført bunad.

Man skal ikke bære strikk i håret når man er iført bunad. Hårklype i stil med søljen er lov.

Man skal ikke bære sminke når man er iført bunad.
Man skal ikke bære andre typer smykker (øredobber, armbånd, ringer etc) i kombinasjon med bunaden.



Hvem følger egentlig disse reglene til punkt og prikke den dag i dag? Hvor ofte ser vi ikke jenter med håret i strikk, pen sminke eller solbriller? Vesker og kameravesker? Bunader med syttende mai-sløyfer og rosetter på? Halskjeder og øredobber? Hvor ofte ser man ikke paraplyer og regnjakker? Ungdommen fra Oslos beste vestkant med fårete glis og champagnen i fokus? Hvor ofte har man ikke sett et par bunadskledde kvinner tenne seg opp en sigarett?

Så hvorfor ikke hijab?

Å flytte til et nytt land er ikke synonymt med å gi slipp på seg selv fullstendig. Å bli norsk er ikke det samme som å bli hvit i huden, blond i håret, og leve på et kosthold bestående av smalahåve, kumper (raspeball), grøt og lapskaus. Hvilken nordmann i dag lever slik? Å være norsk er å elske Norge. Å se på Norge som sitt land. Å føle tilhørighet, og å forstå våre skikker. Man kan fint være en norsk muslim. På samme måte som man kan være en norsk kristen, en norsk jøde, en norsk humanist, en norsk buddhist, eller en norsk atheist. Det er ikke vår religion som gjør oss norske. Dèt har det aldri vært, og det må vi heller aldri la det få bli.

Så lenge vi snakker norsk og vifter med det norske flagget, spiller det vel ingen rolle hvilket tilbehør man eventuelt måtte velge å ha til bunaden? Et kors rundt halsen eller en hijab på hodet, samme det vel? Bunaden symboliserer landet vi elsker. Den kan fint kombineres med et symbol på (eventuell) trosretning.

Og det er ingenting som gjør mer skam på vår kjære folkedrakt (som forøvrig stammer fra Tyskland) enn å søle alkohol på den, spy på den eller kline av fett fra grillmaten vår på den.


3 kommentarer



14 fakta som vil endre ditt syn på menneskeheten


Kategori: Dagens tanke // 04.05.2017 kl.20:47 // 6 kommentarer






D
et er ikke før man virkelig setter seg ned og begynner å tenke over hvordan vi faktisk fungerer, både kroppslig og sosialt, at man innser hvor absurd og sinnsyk menneskeheten må fremstå for eventuelle utenomjordiske. Folkens, la meg introdusere dere for oss selv! 


01 ♥ Menneskebarn er født uten tenner. Tennene vokser ut når barnet er mellom 5-12 måneder, og faller ut igjen når barnet er 5-6 år. Så vokser det ut nye tenner igjen.

02 ♥ Mennesker er født med ekstra organer de ikke trenger. Disse kan doneres bort.

(Vi er født med 2 nyrer og 2 lunger, men kan fungere fint med bare èn av hver)

03 ♥ Menneskebabyer er født med hoder som er mye større enn åpningen de fødes gjennom. Dette resulterer noen ganger i at de sitter fast. Da må man kutte opp barnets mor nederst ved magen for å dra ut barnet gjennom såret man har laget.


04 ♥ Hver 30.dag blør menneskekvinnen fra underlivet 3-7 dager i strekk uten å ta skade av det. Dersom hun ikke begynner å blø freaker hun ut fullstendig og kjøper seg en pinne å tisse på.


05 ♥ Noen ganger kloner gravide menneskekropper embryoet èn eller flere ganger. Babyene som da blir født ser helt like ut og kalles identiske tvillinger (eller trillinger, firlinger, alt ettersom hvor mange det er).

06 ♥ Selv om de kan snakke, velger mange mennesker å kommunisere ved bruk av fingre. Når et menneske gir deg tommel opp, er det positivt. Viser du den midterste fingeren til dem, blir de sinte. De liker IKKE den midterste fingeren. Mennesket synes den midterste fingeren er veldig provoserende.

07 ♥ Noen ganger når mennesker møter nye mennesker, finner de ut at "jepp, denne liker jeg!", og gjør ting sammen med ham eller henne. Dette kalles å være venner.



FOTO: Webshop.Storefront.no

08 ♥ BILDET OVENFOR VISER Menneskets små, hemmelige klær som de har under de andre klærne sine. Det kalles undertøy.



09 ♥ Mennesker har også egne klær spesielt laget for å ta på seg når det blir mørkt og de skal ligge helt stille i flere timer.

10 ♥ Noen mennesker betaler mye penger for å få en sprøyte som gjør dem bevisstløse slik at profesjonelle kan kutte dem opp og dytte noe unaturlig inn i brystene eller rumpa deres.



11 ♥ Mennesker bruker frukt til å lage en drikk som gjør at de knapt vet foran og bak på seg selv etter et par flasker, og får vondt i hodet neste morgen.

12 ♥ Når mennesker er lei seg renner det saltvann fra øynene deres.

13 ♥ Menneskers hud leger så raskt at noen mennesker lager hull i kroppen sin med vilje og stikker inn pynt laget av metall, eller injiserer blekk i huden.

14 ♥ Når to mennesker skal vise at de er glade i hverandre stikker de tungene sine i munnen på hverandre.


Vi er, når man virkelig tenker over det, ganske rare, eller hva?


6 kommentarer



Er du redd for å være alene?


Kategori: Dagens tanke // 02.05.2017 kl.15:41 // Én kommentar


Husker du da du var liten?
Hvor spennende det var da mamma og pappa dro ut sammen, og du fikk være hjemme HELT alene? Husker du hvor fri du følte deg da, når du hadde hele huset for deg selv, og kunne gjøre hva enn du ville? Når du kunne se på alle de filmene med attenårsgrense som du egentlig ikke fikk lov til å se på? Høre på musikk kjempehøyt så det ljomet i veggene? Synge så høyt du bare kunne. Danse, om du ville. Stjele godteri fra skapet, og gå på oppdagelsesferd på søster eller brors rom? Husker du hvordan du tenkte at du gledet deg til å bli voksen, for da kunne du bo helt for deg selv, og gjøre akkurat hva du ville, hele tiden? Spise hva du ville. Drikke hva du ville. Høre på musikk hvor høyt du ville. Se på det du ville. Legge deg når du ville. Husker du den gangen når den største drømmen var den dagen du ble voksen nok til å flytte ut, og kunne bo helt alene?



Jessica, ca 6 år. Hun synes det var megastas å være alene, hun.



Hva endret seg, egentlig?


Jeg er medlem av mange grupper på facebook. Jeg leser mye på internett. Jeg har, opp igjennom årene, kjent ufattelig mange mennesker. Det er spesielt ett scenario som går igjen flere ganger:

frykten for å være alene!

Ei jente eller gutt som leter etter kjæreste. De har ingen spesiell person i tankene. De har ingen de er forelsket i. De vil bare ha noen. En å være sammen med. En de 'matcher med'. Kanskje er de single fra før av, kanskje er de allerede i forhold. Forhold uten følelser. Forhold hvor kjærligheten er død. Forhold de vil ut av, men ikke tør å gi slipp på, før de har en annen å løpe til. Noen som venter på dem med åpne armer. Noen å erstatte den forrige partneren med.

Jeg synes det er så trist hvordan mennesker melder seg inn på datingside etter datingside bare for å finne noen å være sammen med. Hvordan de blir værende i forhold de ikke trives i, fordi de heller vil ha det kjipt enn å ta sjansen på å være alene.

Da vi var små kunne vi nesten ikke vente med å stå på egne ben, være selvstendige og få litt albuerom. Nå går mange rundt og virker nærmest livredde for å ikke ha en hånd å holde i. Da du var tre år satt du der og sa strengt til mamma at hun skulle ikke hjelpe til, for du ville "klare selv". Nå er du tretti. Du bor ikke med mamma og pappa lenger. Du bor med en partner. Og er det èn ting du absolutt ikke vil, så er det å "klare selv".

Hvilket bringer meg til spørsmålet: hva endret seg? Nøyaktig når var det all selvtillit (og selvrespekt?) tok bena på nakken og fløy ut av livet ditt? Nøyaktig når var det du tenkte at det å bo alene, ha litt albuerom, og gjøre hva du ville, var en skjebne verre enn døden? Når var det du fant ut at lykken var et dødt forhold, med noen du ikke er interessert i, mens du jakter på et grønnere gress bak vedkommendes rygg? Når var det du ble redd for å være alene?

Hva var det som gjorde barndomsdrømmen til et voksenmareritt?


1 kommentar



Det ingen snakker om


Kategori: Dagens tanke // 28.04.2017 kl.11:21 // 6 kommentarer


Vet dere hva jeg begynner å bli mektig lei av? Påstanden om at ingen snakker om temaer som mobbing, dyremishandling, kjøttindustrien, psykiske sykdommer, skolesystemet, ungdomspress, spiseforstyrrelser og tilsvarende problemstillinger.


FOTO: tumblr.com.
Beklager til dere som ble skuffet for at jeg ikke bretter ut egne tits for et par ekstra klikk på bloggen.


"Hun snakker om det ingen andre tør å snakke om",
er gjerne det man hører de gangene en blogger kommer opp og frem i mediene med et innlegg om en eller flere av overnevnte problemstillinger. I realiteten er vi fryktelig mange mennesker på sosiale medier som allerede har snakket om disse temaene i lang tid, og delt personlige erfaringer om voldtekt, spiseforstyrrelser, homofili, rasisme, kutting, psykiske problemer, selvmordstanker og press fra andre. Vi er mange dyrevenner som har skrevet innlegg på innlegg om kjøttindustrien, pelsfarmer, dumpingsesongen (den tiden på året hvor norske dyreeiere setter uønskede kattunger, hunder, marsvin etc ut i skogen for å dø), og hva begrepet 'frittgående' på eggekartongen faktisk betyr. Vi er mange som har hevet oss inn i ulvedebatten, og vi er mange som har diskutert om dyrehager er ok eller ei. Det er mange av oss som skriver om mobbing, utestengelse, kroppspress, skolesystemet, hvordan karaktersystemet påvirker selvtilliten, og stiller oss kritisk til denne "en læringsmetode passer alle"-malen som praktiseres i norske skoler. Vi er mange, fryktelig mange, som tar opp temaene "ingen snakker om". Forskjellen på alle oss og denne ene, er at denne ene faktisk har blitt hørt og lagt merke til.

Vi har ikke et "disse tingene ties ihjel og blir ikke snakket nok om"-problem. Vi har et "ingen gidder å lese det du skriver om du ikke er over gjennomsnittet flott å se på, har store pupper eller poserer pornostjerneaktig i trusa"-problem.

For la oss være ærlige;  du ville ikke klikket deg inn på dette innlegget og faktisk lest det om det ikke var for bildet lengrer opp. Ville du?


6 kommentarer



Det norske skolesystemet har feilet oss


Kategori: Dagens tanke // 27.04.2017 kl.05:13 // Én kommentar


Skolen er viktig. Uten den ville vi aldri lært å lese, skrive eller regne. Når dèt er sagt, synes jeg det er lite variasjon i pensum. Det ene året lærer vi å lese, skrive og regne. Det neste året lærer vi å lese, skrive annerledes, og regne med andre tall. Året etter der igjen lærer vi å lese, skrive annerledes, og regne med enda flere tall. År etter år er det det samme grunnprinsippet som læres bort. Skrive, lese, regne. Oppgavene gjøres vanskeligere år for år, bare for å holde oss opptatt. Til slutt når det et punkt som overskrider det vi faktisk får bruk for i dagliglivet. Hvor mange ganger har du som voksen fått bruk for diktanalyse eller å finne kvadratroten av Pi, for eksempel?


FOTO: VG.


Det er her skolesystemet har feilet.

Istedenfor å lære oss de samme tingene på nytt og på nytt, burde de heller fokusere på å lære oss nye ting. Ting vi faktisk kommer til å får bruk for. Slik som for eksempel:

Ting man bør, og ikke bør, si eller gjøre på et jobbintervju.

Selvforsvar - hvordan unngå et overgrep.

Seksualundervisning - analsex, oralsex, forskjellige fetisher, hvordan øke sjansene for å bli gravid, hvordan minske sjansene for å bli gravid.

foreldrerollen - hvordan skifter man en bleie, hva gjør man når barnet ikke vil ha pupp, hvordan innfører man fast døgnrytme, hvilke rettigheter har man som aleneforelder.

Psykiske lidelser - hva er angst, ME, bipolar, depresjon, selvmordstanker etc og hvordan kan man hjelpe noen som sliter?

Arbeidsledighet - hvilke rettigheter har man, hvordan leve godt på lite penger, hvordan øke sjansen for å få jobb, hvordan holde motivasjonen oppe.

Rusmidler. Lovlige, ulovlige, effekter, positive sider, negative sider, konsekvenser.

Hvordan takler man et brudd, et dødsfall etc. Hvor kan man søke hjelp, hva kan man selv gjøre.


Istedenfor å lære ting vi faktisk kommer til å få bruk for i løpet av livet, har vi mattetimer hvor vi lærer å regne med bokstaver og paranteser. Vi har gymtimer hvor vi lærer å ta vår egen hvilepuls og å spille kanonball. Vi har norsktimer hvor vi lærer å skrive bokreferat, og håndtverkstimer hvor vi lærer å lage keramikkfigurer og brødfjøler. Musikktimer hvor vi lærer å spille blokkfløyte.

Det aller verste med det norske skolesystemet må likevel være presset det skaper. Elever setter sosialt liv på vent for å pugge, og stresser så de ikke får sove ordentlig om natten, fordi skolen har presset nedover ørene på dem at får de ikke gode nok karakterer, er hele fremtiden ødelagt. Presset er så intenst at mange går rundt og håper på sykdom eller skade, så de kan få utsatt prøven til neste uke, så de får bedre tid til å pugge. Flere dropper ut av skolen eller forsøker å ta livet av seg fordi de ikke takler presset.

Og istedenfor å tenke "kanskje har skolesystemet vårt lagt et usunt og psykisk skadelig press på ungdommen vår, og burde endres?", sitter de voksne, kloke hodene der, himler litt med øynene og snakker om hvor 'late' og 'bortskjemte' dagens ungdom er når det gjelder skolen.


1 kommentar



Smart eller pen: hva velger DU?


Kategori: Dagens tanke // 23.04.2017 kl.12:41 // 3 kommentarer


"Hvis du farget håret, så ville kanskje folk ta deg litt mer seriøst"

"Du kan ikke gå kledd med puppene på vift og forvente å bli tatt seriøst"

"Du ser ikke særlig smart ut"

"Jeg skal gi deg et råd: smink deg mer naturlig, så blir du tatt mye mer seriøst med en gang"

"Man blir ikke tatt seriøst med en kilo silikon i puppene, ihjælbleka hår, høye hæler og heavy sminke. Da ber du liksom litt om det, da. Å bli sett på som dum og deilig".



Selfie fra arkivet. Jeg følte den passet til temaet.


Hørt det før? Jeg også. Mange ganger. Vi er vokst opp i et samfunn som sier at enten er man pen å se på, eller så har man noe i hodet. Et samfunn som påstår at har man store pupper, brunkrem, og bleket hår - ja, da er man dum. Da ligger man med alle man kommer over, og drømmer om å bli pornostjerne, glamourmodell og midtsidepike i Vi Menn. Så blir man sammen med en rik, kåt menn og lever en gold digger-tilværelse, helt til mannen blir voksen i hodet og vil ha ei ordentlig dame. Hva er så en ordentlig dame? Jo, det er ei jente med en mørkere hårfarge, naturlig - eller ingen - sminke, og små pupper. For det er disse som har noe i hodet. Det er disse som tenker litt lengre enn nesa rekker, tar gode utdannelser, engasjerer seg i politikk og samfunnsdebatter, og faktisk blir noe her i verden.

Blondiner med brunkrem leser ikke bøker - de står bare og digger seg selv i speilet.
Blondiner med brunkrem forstår seg ikke på politikk og samfunnsdebatter, de forstår seg kun på sminke og sex.
Blondiner med brunkrem er fjortiser. Først når de farger håret og kutter ut den unaturlige sminken, har de blitt voksne i hodet.


Hele verden ler av dumme blondiner. Blondinevitsene florerer. Blondiner er dumme, brunetter er smarte. Sånn er det bare. Alle blondiner er samme type menneske. Alle blondiner er Linni Meister, Pamela Anderson og Iselin fra Paradise Hotel 2012. 


Jeg blir så oppgitt på samfunnet innimellom. Kan vi ikke snart legge dette tullet bak oss, og slutte å late som?

Slutte å late som at hjernecellene ligger i håret, og kan blekes bort med blekemiddel.
Slutte å late som at løsvipper og maskara gjør det umulig å lese bøker.
Slutte å late som at foundation (brunkrem) og lipgloss hindrer hjernen i å oppta oksygen.
Slutte å late som at man enten kan få blodtilførsel til hjernen ELLER puppene, men ikke begge deler.
Slutte å late som at man ikke kan skrive hvis man har pene negler.
Slutte å late som at høye hæler gjør oss høye nok til å gå med hodet i skyene.

Slik at vi heller kan begynne å fokusere på viktigere ting, som for eksempel at denne problemstillingen ikke gjelder menn.

Hvorfor ingen lyshåret mann noen gang får høre:
"Hvis du farget håret, så ville kanskje folk ta deg litt mer seriøst"

Eller:
"Du kan ikke gå skjorteløs og forvente å bli tatt seriøst".

Eller:
"Man blir ikke tatt seriøst om man har lyst hår, går skjorteløs og i korte shorts. Da ber du liksom litt om det, da. Å bli sett på som dum og deilig".

Så kan vi kanskje en dag komme frem til følgende løsning:
vi må slutte å gjøre kvinner til objekter, og peke ut feil og mangler, som om de skulle være varer på en butikkhylle, istedenfor mennesker.


3 kommentarer



Kjære unge, gravide jente...


Kategori: Dagens tanke // 08.03.2017 kl.19:04 // Ingen kommentarer


Ei seksten år gammel jente blir gravid.
Hun er for ung til å ha barn, sier folk.

Ei seksten år gammel gravid jente tar abort.
Barnemorder, kaller de henne.

Ei seksten år gammel jente velger å adoptere bort sitt nyfødte barn.
"Hvor hjerteløs er ikke hun, som kan gi fra seg sitt eget barn?", tenker folk.

Ei seksten år gammel gravid jente beholder barnet.
"Hvordan skal du forsørge ungen?", spør de.

En seksten år gammel nybakt mamma ammer barnet offentlig.
"Kan du ikke dekke deg til?", tenker folk oppgitt.

En seksten år gammel nybakt mamma mater barnet med morsmelkerstatning og flaske.
"Bare enda en dum pyntedukke - alt for redd for puppene sine til å amme", sukker de oppgitt.

En seksten år gammel mamma lever på pengestøtte.
"Jævla snylter", sier folk.

En seksten år gammel mamma skaffer seg en jobb og tjener egne penger.
"Se på hun, som bare jobber og jobber og ikke tar seg tid til barnet!", hvisker de bak ryggen hennes.

En seksten år gammel mor slutter å tilbringe tid med vennene sine.
"Fy, som hun har forandret seg etter at hun fikk barn!", sier folk.

En seksten år gammel mor opprettholder kontakten med vennene sine.
"Hun der gjør ikke annet enn å feste", hevdes det.

En seksten år gammel mor lar ikke barnets mentalt ustabile far treffe sitt barn.
"For ei drittkjerring! Han har rettigheter, han også!", sier folk.

En seksten år gammel mor lar barnets mentalt ustabile far få tilbringe tid med barnet.
"Herregud, så uansvarlig av henne!", fnyser de.

En ung mor gir barnet sitt søppelmat.
"Hun bryr seg ikke om barnets helse", tenker folk.

En ung mor gir barnet sitt grønnsaker og frukt.
"Stakkars unge som har en sånn kostholdsnazi til mamma", tenker de.


Kjære unge, gravide jente. Du som er seksten år gammel, litt yngre, eller kanskje et par år eldre. Du som bekymrer deg for hva du skal gjøre videre. Hvordan du skal oppdra barnet, og om du i det hele tatt skal beholde det. Du som er livredd for hva andre vil tenke, mene og si. Kjære unge, gravide, fortvilte, redde, sårbare, forvirrede, stressede, emosjonelle jente som befinner deg i en situasjon som kom brått og uventet. Vær sterk og ta det valget som føles riktig for deg, enten det er å abortere, adoptere bort, eller beholde. Ikke la andre mennesker tvinge på deg et valg som føles galt. Ikke la andre mennesker fortelle deg hva som er rett for deg, verken når det gjelder svangerskapet, eller når det gjelder oppfostring av barnet.

Lytt til deg selv først, ikke la deg presse, men vær heller ikke redd for å be dine nærmeste om hjelp - verken fysisk eller psykisk. Sett pris på det teamet du har rundt deg av venner og familie, bruk dem for det de er verd, og drit i alle andre. Drit i mennesker som ikke kjenner deg, men som gjerne skal ut og mene noe likevel. For sannheten er at mennesker vil alltid mene noe. De vil alltid dømme, og snakke dritt. De vil alltid baksnakke, anta det verste, og stille seg kritiske. Det er slik vi er, vi mennesker. Men det betyr ikke nødvendigvis at det de sier er rett. Det betyr ikke at de kunne gjort det bedre selv.

Det finnes enkelte kamper man ikke kan vinne, uansett hvor sterk man er, eller hvor hardt man prøver. Kampen mot fordommene er en slik kamp. Det beste man kan gjøre, er å ignorere dem og vite at det sier mer om disse menneskene, enn om deg .

 

* Innlegget ovenfor ble først publisert 02.02.17 på min gamle blogg, hvor det fikk 16 kommentarer og 953 delinger på facebook.
Da nevnte blogg er lagt til sletting, har jeg valgt å publisere innlegget på nytt her på min nye blogg.


0 kommentarer


Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits