Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Nå har jeg et dilemma


Kategori: dyr og miljø // 20.06.2017 kl.19:30 // 3 kommentarer


God kveld i stuen! Jeg kjenner at jeg egentlig ikke har lyst til å logge inn her engang etter det enkelte lirte av seg i forrige kommentarfelt. Kall meg gjerne hårsår, men jeg mener bestemt på at dette med å si seg uenig med noen må kunne gå begge veier. Skriver jeg et innlegg og du sier deg uenig - helt ok. Åpenbart fungerer ikke dette andre veien - altså jeg kan ikke respondere på en kommentar og si meg uenig i den - fordi da er det angivelig å "gå i forsvar". Kjenner jeg blir provosert bare av å ta opp saken, så da velger jeg heller å klappe kjeften godt igjen om det temaet, og notere meg bak øret at kommentarer ikke skal svares på. Begynner nå å forstå hvorfor så mange bloggere velger å stenge kommentarfeltet.



For all del, det var mange hyggelige tilbakemeldinger også, som jeg selvfølgelig setter veldig stor pris på, men det blir gjerne til at man vier de negative litt ekstra oppmerksomhet fordi man føler seg urettferdig eller nedlatende / stygt behandlet.

Ellers kan det være på sin plass å nevne at jeg har laget meg ny blogg. "Igjen?", tenker du kanskje. Ja, igjen. Denne gangen er det imidlertid en blogg for mine engelskspråklige lesere, og hele poenget var i utgangspunktet å ha to blogger. En norsk, og en engelsk.

Dilemmaet da er selvfølgelig at jeg mangler motivasjon til å i det hele tatt logge inn her, samtidig som jeg absolutt ikke ønsker å slette den.

Forslag til hva jeg kan gjøre mottas med takk (selv om jeg ikke kan respondere, fordi jeg ikke vil ha på meg at jeg 'går i forsvarsmodus'.. Haha..). Frem til jeg eventuelt finner på noe lurt, kan de av dere som ønsker å følge den andre bloggen sende meg en melding på facebook, enten via profilen (facebook.com/waldorfen) eller facebooksiden til bloggen (jessicabalici.blogg.no), eller rett og slett bare en god, gammeldags e-post (eller snap).
 


3 kommentarer



Trusebilder og sånn


Kategori: Dagens tanke // 18.06.2017 kl.15:22 // 17 kommentarer


Jeg vil starte på nytt. Slette arkivet, starte fra begynnelsen igjen. Eller kanskje bare gi opp fullstendig. Slette bloggen, og gi faen. Jeg føler ikke lenger at det gir meg noe, det å sitte her. Legge tid og engasjement i innlegg, for å få lunken eller mangelfull respons. Bryr du deg, du som leser, eller har vi nådd det punktet hvor man må poste bilder i trusa for at folk skal gidde å engasjere seg?




"Savner flere bilder av deg på bloggen" sto det i en privat melding jeg fikk her om dagen. Jeg svarte ikke på den. Jeg gjør sjelden det. Når mennesker sier de ønsker å se mer av meg, lukker jeg øyne og ører. Har fått et par riktig drøye noen opp igjennom årene. Som familiefaren på 50+ som en dag i 2015 lurte på om jeg ikke kunne begynne å poste bilder med "litt hud" på bloggen. "Hva er litt hud?", spurte jeg. Litt hud var undertøy - og bikinibilder. Jeg svarte noe halvsurt om at ville han se jenter som bretter frem kroppen for oppmerksomhet, fikk han klikke seg inn til Sophie Elise. 

Lite visste jeg at jeg to år senere skulle sitte her, demotivert som faen, og lure på om det hadde vært jeg som hadde tronet på topplisten om jeg 1) hadde hatt brukbar kropp, og 2) hadde brettet den ut for hele internett.

Ikke at det spiller noen rolle. Du kommer ikke til å se meg ligge kliss naken på eget stuebord og stirre sprengkåt inn i kamera mens jeg skriver en halvgrei tekst om dagens innkjøp, eller hva faen.

Men man lurer jo likevel.. Både på dèt, og om man skal slette hele møkka og grave seg ned i egen bakhage.
 


17 kommentarer



Sosialt akseptabelt å ikke spise?


Kategori: Dagens tanke // 16.06.2017 kl.18:42 // Én kommentar


Her om dagen skrev en av Norges mest kjente bloggere at hun i disse dager faster, altså ikke spiser, for å gå ned i vekt.

Da jeg i 2009 skrev det samme tok det ikke lang tid før internett kokte av raseri. Beskyldninger om å oppfordre til spiseforstyrrelser, være mentalt syk og fremme et usunt ideal haglet som geværskudd i jaktsesongen, men nå, åtte år senere, er det altså greit. Nå kan man (eller kanskje bare enkelte?) si slike ting uten å være skyldig i å ha utløst krig.

Så kanskje jeg burde hive meg rundt og få igang en faste selv også? Å si jeg ikke savner innovermage og mellomrom mellom lårene ville vært en veldig, veldig stor løgn. 


FOTO: gypsylovinlight.com

Jeg kan faktisk telle på èn hånd hvor mange ganger i løpet av mine snart tjuesyv år jeg har vært på en strand, noe som, når man tenker på det, egentlig bare er trist. Det hadde jo vært koselig å en dag kunne hive på seg en bikini og kose seg på stranden som normale folk...
 


1 kommentar



Hjemlengsel


Kategori: Personlig // 15.06.2017 kl.14:53 // Ingen kommentarer


Noen ganger får jeg hjemlengsel. Ikke til huset jeg vokste opp i eller gatene jeg vandret i som barn. Ikke til klasserommene jeg satt i eller sengen jeg en gang sov i. Ikke til menneskene jeg gikk på skole med, eller dagene hvor familien samlet seg rundt spisebordet.

Jeg får hjemlengsel til steder jeg aldri har vært, og en verden som enda ikke finnes. Til fjerne galakser og nye omgivelser. Et sted hvor tiden aldri går, og sorgen aldri har fantes. Et sted hvor egoisme er et fremmedord, og grådighet blir sett på som noe primitivt og fjernt. Jeg lengter til et sted hvor himmelen alltid er blå, og solen alltid varmer. Der sanden alltid er som pudder mellom tærne, og vannet alltid er turkis. Et samfunn hvor skiller ikke finnes. Hvor "normal" er et skjellsord, og unikheter blir løftet opp og frem. Hvor alle er velkommen og alle er elsket.

Jeg får hjemlengsel til et sted hvor mennesker og dyr lever side om side, uten normer og regler som sier at den ene er mer verd enn den andre. Et sted hvor trivsel og kjærlighet kommer i førsterekke, og penger i siste.

Jeg lengter til fred. Jeg lengter dit hvor verden er litt lysere, fargene litt sterkere, og stemmene har en klang av melodi. Dit hvor ingen dømmer og ingen hater. Ingen glemmes og ingen trykkes ned. Et samfunn med åpne armer, hvor kjærlighet og empati er religionen som praktiseres.


DET SIES AT LIVET ER EN GAVE - ET MIRAKEL...
SÅ SLUTT Å GODTA ET SAMFUNN SOM FORTELLER DEG AT DIN ROLLE ER
Å TJENE PENGER, FØYE DEG ETTER ANDRES KRAV, OG SÅ DØ!


0 kommentarer



Når du finner noe ekkelt i maten..


Kategori: Dagens lifehack // 13.06.2017 kl.19:21 // 2 kommentarer


DAGENS LIFEHACK #1

Noen gang funnet noe ekkelt, for eksempel et hår, i maten din på resturant? Sørg for å salte eller pepre maten skikkelig før du sender den tilbake til kjøkkenet.

På den måten kan du smake om du har fått en ny porsjon, slik du har krav på, eller om de rett og slett bare har fjernet håret og sendt deg den samme maten i retur.


 


2 kommentarer



Frivillig sex?


Kategori: Dagens tanke // 13.06.2017 kl.12:19 // Ingen kommentarer




 

Jeg hater utrykket  "frivillig" og "ufrivillig" sex. Det finnes ikke frivillig eller ufrivillig samleie.

Det finnes samleie, og det finnes
voldtekt.

Ved å bruke utrykk som "frivillig" og "ufrivillig" lærer vi oss selv, våre barn, våre venner og menneskene rundt oss at seksuelle overgrep bare er en annen form for sex. Det er det ikke. Et samleie og en
voldtekt er to helt forskjellige ting. Det ene er en fin ting mellom to mennesker, det andre er en voldshandling for å undertrykke og ødelegge.

Man sier ikke "pustesvømming" og "ikke-pustesvømming".

Man sier svømming og
drukning.


0 kommentarer



Betakaroten gir hjerneblødning og kreft!


Kategori: Jessica misliker // 12.06.2017 kl.15:40 // Én kommentar


Jeg savner den tiden da bloggere skrev produktanmeldelser fordi de hadde prøvd et produkt og likte det såpass godt at de ville fortelle andre om det. Den dag i dag skriver de aller fleste storbloggere en produktanmeldelse fordi de har fått et beløp tilsvarende en månedslønn for å gå god for produktet og booste salget. I beste fall er det snakk om litt overdreven skryting av noe som fungerer, men ikke på langt nær så bra som bloggeren hevder. I verste fall er det snakk om å lure leserne til å kaste penger i søpla og innta midler som kan gi dem livsvarige skader.


FOTO: facebooksiden til Good For Me AS.



Et godt eksempel her er betakaroten. Hver år, så fort det går mot sommer, ser du Ida Wulff, Kristina Andersen, Andrea Badendyck, Sophie Elise, Therese Charlotte og flere andre bloggere stå med sine solbrune kropper og hvite glis, viftende med en boks betakaroten. Du leser hvordan de skryter produktet opp i skyene, gir det all heder og ære for den flotte brunfargen du ser på bildene. Attpåtil er de så greie at de gir deg rabatt på produktet ved å skrive inn navnet deres ved betaling.

Klart man blir fristet?

Spørsmålet er; fungerer det virkelig? Nei, mener hudlege Jon Langeland ved hudklinikken i Oslo. Han forteller at betakaroten ikke påvirker pigmentcellene i huden (pigmentcellene er det som gir deg brunfarge), men at du kan få en gulaktig farge i huden på grunn av overdosering. Dette skyldes at fargestoffet lagres i lever og fettvev, og at huden ikke bare blir gul utenpå, men også inni. Den farges rett og slett gul innenfra og ut.

Som om ikke dette er skremmende nok, mener dessuten Mayoklinikken at kosttilskudd tilsatt betakaroten øker faren for lungekreft, prostatakreft, hjerneblødning og hjerneskade hos røykere eller mennesker som har vært mye utsatt for asbest.

Man skal med andre ord være svært kritisk til produktene som anbefales blant de største og mest populære bloggerne, og tenke seg om både en og to ganger før man klikker på 'bestill'-knappen. Selv har jeg rett og slett sluttet å tro på produktanmeldelser fra de største bloggerne, nettopp fordi jeg har blitt skuffet flere ganger, av produkter som ikke lever opp til forventningene. Selv googler jeg som regel alle produkter før jeg tester dem, for å høre erfaringer fra mennesker som ikke er blitt betalt for å lovprise produktet.



KILDE: her.


1 kommentar



5 ting jeg vil gjøre før jeg får barn


Kategori: Personlig // 12.06.2017 kl.09:49 // Ingen kommentarer


De to siste dagene har jeg hatt så vondt i magen at jeg nesten ikke har klart å sitte oppreist. I går var det så vondt at jeg måtte ligge nede hele dagen, og verken fikk blogget eller gjort særlig mye annet. Jeg har altså fått mensen, og på den positive siden vet vi da i alle fall at jeg ikke er gravid. Godt er dèt, for det er mange ting jeg har lyst til å oppleve før jeg får barn. Her er fem av dem, i tilfeldig rekkefølge.



01 ♥ Gifte meg. Ikke fordi det er noe voldsomt galt med å få barn utenfor ekteskap, men fordi jeg ser for meg at det er voldsomt slitsomt å skulle planlegge bryllup når man må ha fullt fokus på et lite barn. Kjipt å stelle i stand dèt selskapet, bare for å oppdage på selveste dagen at du har vært så dypt inne i ammetåka at du har glemt å sende ut invitasjoner, eller at du er så underernært på søvn etter våkenetter at du ikke engang orker å spandere på folk et lite smil. Dessuten tenker jeg det er greit å få ha litt "deg og meg"-tid sammen før man skal bli bleieskiftarbeider på heltid.

02 ♥ Bli fornøyd med kroppen min. Trass i medias voldsomme behov for å kline ekstremt overvektige damer utover enhver forside og fortelle oss at dette - og BARE dette - er en ekte kvinnekropp, og den eneste formen for kropp man har rett til å elske eller være stolt av, har det ikke lyktes dem å gjøre meg verken stolt eller komfortabel med mine egne ekstra kilo. Med unntak av sommeren 2009, har jeg faktisk ikke vist meg lettkledd på en strand siden jeg var omtrentlig 9 år gammel.Kjipt for meg, og enda kjipere dersom jeg skulle ende opp med å være den kjipe moren som ikke tar med barnet sitt på stranden eller i svømmehallen på grunn av egne komplekser. Nei, sånn skal jeg ikke bli, så her er det bare å hive seg rundt og få i gang en rutine på ting mens man kan.

03 ♥ Se verden. Reise rundt, oppleve forskjellige kulturer, temperaturer, og utvide horisonten litt. Selvfølgelig kan man gjøre dette med et lite barn på slep også, men for det første blir det mye dyrere, for det andre tror jeg barnet er bedre tjent med faste rutiner og trygge rammer de første årene av sitt liv, enn å bli dratt med land og strand rundt med skiftende språk og tidssoner. 

04 ♥ Eie hus. Leie er kjekt, men det har sine begrensninger. Det er alltid en annenpart å måtte ta hensyn til. Alltid regler i forhold til bruk av hage og innredning i hjemmet man må avklare med huseier, for ikke å nevne det faktum at man på et eller annet tidspunkt MÅ flytte ut. Ingenting galt i å flytte mye, absolutt ikke, men for meg er stabilitet viktig.

05 ♥ Finne meg sjæl. Hva er jeg egentlig flink til? Hva er mine sterke og svake sider? Hva kan jeg bli bedre på, hva bør jeg gi slipp på? Hvilket yrke passer - og trives - jeg i? Slike ting.

 

HVA VIL DERE GJØRE FØR DERE FÅR BARN?
 


0 kommentarer



En foundation som står til forventningene


Kategori: Jessica liker // 10.06.2017 kl.05:13 // 3 kommentarer


Jakten på en god foundation syntes å være evigvarende. TV-reklamer, blader og jevnaldrende jenter roste det ene produktet etter det andre opp i skyene, og jeg bet på hver gang. Gang på gang endte jeg opp misfornøyd, med produkter som ikke sto til forventningene. Alltid lette jeg etter noe som dekket bare enda litt bedre..



Så kom det en dag hvor det dumpet ned en foundation med teksten "dermacol" i postkassen. Siden den gang har den blitt fast følgesvenn i sminkevesken. Endelig føler jeg at jeg har funnet et produkt som står til forventningene!

DERMACOL FOUNDATION...
Er vannfast
Kommer i 14 fargenyanser
Inneholder solfaktor 30
Er EKSTREMT drøy i bruk
Er allergivennlig
Inneholder 50% pigment
Gir full dekkevne til kviser, mørke ringer og tatoveringer(!)

Jeg personlig synes fort den kan bli litt tjukk å bruke alene, og liker derfor å ta en litt mindre mengde og heller blande den ut med en lettere foundation, for eksempel fra L'orèal. Nettsiden sier også at den passer for alle hudtyper, men av personlig erfaring vil jeg råde deg til å få igang en fuktighetskremrutine noen dager før bruk, da jeg har opplevd at den fort kan gi et kakete og fælt resultat dersom huden er tørr. Til dette anbefaler jeg Aloe Moisturizing Lotion fra Forever Living, som er en god og fet krem som trekker fort inn i huden uten å klisse.

 

HVA SYNES DERE OM DERMACOL?
KJØP DEN HER!


3 kommentarer



Tanker om piller


Kategori: Dagens tanke // 09.06.2017 kl.19:37 // 2 kommentarer


Åttende juni. Klokken er litt over to. Jeg sitter og prater med Therese om dette med å overtenke ting. Forteller at jeg alltid har opptil flere tanker spinnende rundt i hodet. Hun lurer på om jeg stresser. Jeg svarer ja. "Akkurat nå", sier jeg, "stresser jeg litt med at mensen ikke kommer". Hun vil vite når jeg skulle ha hatt den. Jeg tenker etter. Prøver å komme på når jeg hadde den i April. I mai måned kom den nemlig ikke.


ILLUSTRASJONSFOTO: STATIC5.DEPOSITPHOTOS.COM | SEEE, SÅ FINE, ROSA! ♥

Hun spør om jeg går på noe form for piller. P-piller, minipiller.. Jeg svarer nei. Forteller at jeg ikke har særlig stor tiltro til de greiene der. Alle på 'unge mødre' har jo blitt gravid på p-pillen, så særlig trygg kan den umulig være. Dessuten, legger jeg til, har jeg hørt at p-piller tukler med humøret og gjør at man går lettere opp i vekt. Jeg kyper meg selv på magen, "og det er vel ikke akkurat sånn at jeg trenger å legge på meg".

"Prøver dere å bli gravide?", spør hun. "Nei", svarer jeg. "Hvis du ikke går på noe form for prevansjon, vil jeg nå si dere prøver", sier hun. Dèt får meg til å tenke. Kanskje dette med piller er verd et forsøk likevel, selv om jeg helt ærlig ikke kan se det for meg. Meg, avhengig av å ta en pille hver eneste dag? Meg, med en alarm på mobilen som minner meg på at det er på tide å svelge enda en liten hormonbombe? Hmm. Meg, med en ekstra utgift i måneden, som potensielt kan gi meg en falsk trygghet? Skeeptisk. Jeg vil ikke bli neste sesongs 'unge mødre'-deltager, hun som trodde alt var ok frem til halve svangerskapet var gått, fordi hun hadde full tiltro til pillen. Hun som plutselig sitter der med en unge hun ikke har hatt tilstrekkelig med tid til å forberede seg på.

Jeg er snart tjuesyv år, så egentlig er jeg vel for gammel til å bli deltager i 'unge mødre' uansett. Tjuesyv er ingen ung alder å få barn i, om man sammenligner med jentene på fjorten, femten, seksten og sytten år. Faktisk er vel tjue det ideelle tidspunktet å få barn, har jeg lest et sted. Tretti år når kidden er ti. Førti når han er tjue. Ung og sprek nok til å finne på ting med ungen, gammel nok til å være ferdig med obligatorisk skolegang. Gammel nok til å ha "blitt tørr bak øra", som de sier. Ferdig med fest og fyll, dramatakter og tredje verdenskrig over bittesmå bagateller. Ung nok til å henge med i tiden. Ung nok til å fremdeles 'ha et liv å leve' når ungen flytter hjemmefra. Skrekken er jo å bli stuet inn på gamlehjemmet bare to-tre-fire-fem år etter at ungen har flyttet hjemmefra. POFF, der var livet borte, nå venter en hverdag med rullator-kappløp i sykehjemskorridoren og middager man ikke får velge selv, kombinert med den yngre garde som vasker deg i anus, og familie som kun besøker deg fordi det er forventet. Som sitter der og forsøker å føre slik "small talk" om fint vær og andre ting man helt sikkert gir en god faen i akkurat da, og som tror du skal stryke med så fort du får en liten forkjølelse. Dèt er en skremmende tanke, det!

Samtidig er jeg garantert ikke klar for fødsel, bæsjebleier, skrikekonserter, amming, kaptein sabeltann-sanger på repeat for hundreogniende gang og andre ting en slik mammarolle bringer med seg. Ikke ennå.

Så kanskje bør jeg ta en prat med legen om p-piller likevel...?


2 kommentarer



En verden uten ham og henne


Kategori: Jessica misliker // 08.06.2017 kl.01:55 // Ingen kommentarer


Mitt navn er Jessica. Jeg er ei jente på tjueseks, snart tjuesyv år.

Det dere leser ovenfor er en veldig enkel og kort beskrivelse av personen som eier bloggen du nå leser. Ting som navn, kjønn og alder, såkalt basisinformasjon, er gjerne det første vi skriver når vi skal introdusere oss selv skriftlig. Deretter følger ting som sivilstatus, arbeid / skole og eventuelt antall barn vi har. Gjerne sier vi ting som "jeg har en datter på to år", eller "jeg har to gutter på ti og tolv". Om bare noen få år frem i tid kan slike setninger være nok til at man blir kritisert og sett ned på.


RUBY ROSE er kanskje verdens mest kjente genderfluid.


Verden er konstant i endring, og kjønnsforskjeller hviskes stadig mer ut. Sakte men sikkert beveger vi oss i en retning hvor alt skal være kjønnsnøytralt. Jeg var selv et av de barna som aldri hadde noen interesse for å leke med dukker eller andre typiske 'jenteting', og som da gjerne ble sett litt rart på og referert til som ei "guttejente". De siste årene har det blitt stadig mer akseptert for jenter å leke med biler og dinosaurer, ha kort hår og gå kledd i formløse klær. Samtidig har det også blit mer akseptert for gutter å leke med dukker, ha langt hår og kle seg i rosa. Ord som "guttejente", samt skjellsord som "femi" og "homo" er på vei ut, og det er jeg selvfølgelig glad for.

Transseksuelle, homofile, lesbiske, bifile og såkalt 'genderfluids' (mennesker som føler seg maskuline den ene dagen og feminine den neste) blir stadig mer sosialt aksepterte og møter nå færre fordommer enn de gjorde for bare noen år tilbake, noe jeg synes er et viktig steg i riktig retning.

Jeg kan ikke få sagt med ord hvor glad jeg er for at vi lever i et samfunn hvor det ikke lenger finnes ting som "gutteleker" og "jenteleker", eller "gutteinteresser" og "jenteinteresser". Kvinner kan bli mekanikere, og menn kan bli frisører.

Samtidig føler jeg at det hele har gått litt over styr. I denne sammeheng er det nemlig stor forskjell mellom det å normalisere noe og det å nøytralisere noe. Normalisere, i denne sammenheng, er å gjøre det normalt for både menn og kvinner å ha de samme interessene, rettighetene og yrkene. Normalisere er å la menn få være frisører, og jenter få være mekanikere, uten at noen synes det er rart eller stiller spørsmål ved vedkommendes seksuelle legning. Nøytralisering i denne sammenheng, derimot, er å late som om det ikke finnes forskjell på kjønnene i det hele tatt. At det ikke finnes noe slikt som "menn" eller "kvinner".

Det er sistnevnte retning vi har beveget oss i de siste årene. Vi har nådd et punkt hvor kjønn nå anses for å være noe man identifiserer seg som, ikke noe man er født med. Tidligere var det slik at dersom man hadde vagina var man ei jente, og hadde man penis var man gutt. Nå har det derimot blitt slik at føler man seg som ei jente, er man jente - uansett hva man har i buksene. Og vice versa: man er like mye mann selv om man har pupper og vagina. Dermed har også det kjønnsnøytrale ordet "hen" (på engelsk: ze) blitt inført. Man skal altså ikke lenger omtale andre, eller seg selv, som "han / ham" eller "hun / henne". Man skal omtale seg selv, og andre, som "hen".

 


FOTO: digsdigs

I Amerika har det blitt stadig mer populært med kjønnsnøytrale babyshowers. De typiske blå eller rosa fargene erstattes med grønn, gult eller lilla. Kjønnsnøytrale farger. Man har ikke lenger ballonger eller lapper som sier "it's a boy" eller "it's a girl". Isteden har man "it's a baby" eller "it's whatever they identify as!". Flere har også nådd det punktet hvor de blir provosert når noen spør om det er en liten gutt eller ei lita jente de har / venter.

Nylig leste jeg at stadig flere svenske foreldre velger kjønnsnøytrale navn på barna sine. Navn som Charlie, Alex og Kim. Samme artikkel fortalte også at vi i nær fremtid får såkalt amerikanske tilstander, hvor alle navn er kjønnsnøytrale. Eksemplene artikkelen brukte var at man i fremtiden kan oppleve jenter som heter Christian og gutter som heter Anne.

Jeg kjenner jeg blir helt matt av alt sammen. Nå har det gått hakket for langt. Å hviske ut kjønn, er også, i mine øyne, å hviske ut en del av en persons identitet. For all del, dersom du som enkeltperson ønsker å bli omtalt som 'hen', har jeg ingen problemer med å akseptere dèt. Ei heller om du har mannlig kjønnsorgan og ønsker å omtales som "henne", eller omvendt. Alle mennesker bør omtales som det de selv føler seg komfortable med, men vi er nødt til å slutte å tvinge dette på folk. Vi MÅ kutte ut denne visjonen om at hele verden og alle menneskene i den må være kjønnsnøytrale. HAN og HENNE eksisterer, og noen av oss - meg selv inkludert - er ikke komfortabel med å omtales som "hen". Jeg er en henNE. Jeg er ikke en mann, eller et intetkjønn, men en kvinne. Den dagen jeg får barn fødes barna mine som "han" eller "henne", ikke "det" eller "hen". Om barna ønsker å endre dette senere i livet, helt ok, men jeg kommer ikke til å narre dem til å tro at de er født som intetkjønn.


0 kommentarer



Bare en bagatell


Kategori: Jessica liker // 07.06.2017 kl.15:59 // Ingen kommentarer





LENKER:  | 1 HER2 HER3 HER |

 

//affiliate


Juni måned. Nå kan man offisielt si at det er sommer. Likevel er det lite som hinter i den retningen når jeg ser ut vinduet. Regnet plasker ned, og store, tunge skyer henger på himmelen. Tåken er tykk, som en slags røyk i tretoppene. Hvor er solen, de summene biene og den vakre fuglesangen? De var her i går, alle sammen, men i dag er det nesten som om de aldri har vært her i det hele tatt. Som om det er evig høst.

Fra det indre rom sitter jeg og drømmer om det ytre. Fine farger gjør meg glad. Stjerner og galakser. Glitre, glitre. Evigheten er stor, universet er uendelig, og i den sammenheng er litt regn, fett hår og mangel på badesesong bare en begatell.


0 kommentarer



16 vs 26


Kategori: Personlig // 06.06.2017 kl.21:55 // Én kommentar


Dere har sikkert merket at innleggene har blitt færre den siste tiden. Til de av dere som følger meg fast og som går inn her i håp om å finne noe spennende, beklager jeg. Årsaken er at jeg har forsøkt å få i gang et annet prosjekt, som har vist seg å være en god del vanskeligere enn først anntatt. Enn så lenge får jeg bare legge dette på hyllen, og fokusere videre på bloggen.

I den forbindelse tenkte jeg det kunne være artig med et tilbakeblikk på seksten år gamle Jessica. Jeg så kanskje ikke så fryktelig annerledes ut den gang, men tankene, følelsene og verdiene mine har helt klart endret seg - eller skal jeg si modnet - med årene.


BILDE FRA ARKIVET | inspirasjon til innlegget er stjålet fra TCMN.
 

SMINKE

FØR: som sekstenåring brukte jeg egentlig ikke særlig mye sminke. Jeg brukte verken foundation eller pudder (men ble jevnlig beskyldt for å bruke for mye av begge deler likevel, ironisk nok), og gjorde heller ingenting med brynene mine. Til gjengjeld brukte jeg store mengder med sort eyeliner, maskara og lipgloss. Sminken måtte imidlertid på hver eneste gang jeg skulle ut offentlig, selv om det bare var til postkassen en lørdagsmorgen.

NÅ: som tjueseksåring har jeg en kjæreste som foretrekker meg uten sminke, og derfor er det sjeldent jeg gidder å svinge sminkekosten. De få gangene jeg gjør det er det enten fordi jeg skal ha bilder til bloggen, eller fordi det er en feiring av noe slag. Da kliner jeg til gjengjeld på med full pakke: primer, foundation, øyenskygge, maskara, eyeliner, leppestift, lipliner og eyebrowliner (som egentlig er en nudefarget lipliner).


PLASTISK KIRURGI


FØR: som sekstenåring gikk jeg rundt med to t-skjorter i bh'en og drømte om silikonpupper. Jeg var også misfornøyd med høyden, øynene, nesa, leppene, tennene... Omtrentlig alt.

NÅ: som tjueseksåring har jeg allerede hatt silikonpupper i noen år, og angrer absolutt ikke på valget. Jeg kunne fremdeles tenke meg å være noen centimeter høyere, men det er ikke lenger noe som plager meg. De mandelformede / alienformede øynene mine har jeg lært meg å like. Nesa og leppene forstår jeg egentlig ikke hva jeg hadde imot i utgangspunktet, og tennene mine har jeg igrunn alltid fått mye skryt for, så hva som foregikk i hodet mitt der, er nå et mysterium til dags dato. Det var nok bare 'perfeksjonismen' som slo inn, tenker jeg.


PRIORITERINGER

FØR: som sekstenåring så jeg aldri på en prislapp før jeg kjøpte et plagg, engang. Penger var ikke noe som bekymret meg i det hele tatt, og tanken på at jeg ikke skulle ha råd til noe, var omtrent like fjern som at det skulle lande aliens på taket. Sminken måtte alltid på før jeg gikk ut av huset, og skole ble nedprioritert til fordel for hjemmefester. De aller, aller viktigste tingene i livet mitt på denne tiden var å føle meg pen (ellers var faktisk hele dagen ødelagt), ha det moro med venner og å få meg en kjæreste. Jeg var imidlertid ikke helt ute og sykle, for jeg hadde det også med å tale dyrenes sak, gi penger til "de som trengte det mer enn meg" (uteliggere, fattige klassekamerater etc) og kjefte mennesker som kom med rasistiske utsagn huden full.

NÅ: Som tjueseksåring har jeg lært at penger ikke vokser på trær. Derfor hater jeg å bruke dem. Jeg sjekker alltid prislappen før jeg kjøper noe, og spør meg selv opptil flere ganger om jeg faktisk trenger det. Sminke og pene klær er ikke lenger det viktigste i livet, og jeg har for lengst innsett at det å drikke seg full i ukedagene er langt mer patetisk enn kult. Jeg synes fremdeles speciesisme, rasisme og fattigdom er jævelskap som aldri burde eksistert, men det er lenge siden jeg aktivt har forsøkt å gjøre noe med saken - dessverre. Det aller viktigste i livet mitt nå er kjæresten min, dyrene våre, min mentale helse og veien mot å komme ut i arbeid. Penger er absolutt ikke alt her i livet, det har jeg alltid ment og det mener jeg fremdeles, men jeg har lært at er man ikke i stand til å forsørge seg selv økonomisk, blir det fort til at alt annet faller i grus, også.

Å BLI KJENT MED FOLK


FØR: som sekstenåring var jeg egentlig en ganske utadvendt person. Jeg likte å være i sentrum for (positiv) oppmerksomhet, og var langt ifra den stille, rolige personen som gikk i ett med omgivelsene. Jeg ble fort kjent med mennesker.

NÅ: som tjueseksåring er jeg ikke lenger like utadvendt, og synes ofte det er kleint å prate med nye mennesker uten et par øl innabords. Jeg liker fremdeles å bli lagt merke til på en positiv måte, men det er ikke lenger slik at jeg alltid er hundre prosent komfortabel med det. Ofte blir jeg den som sier veldig lite og ser veldig mye ned på egne hender, istedenfor å møte blikk. Trist, men sant.

 

HVORDAN HAR DERE ENDRET DERE FRA DERE VAR 16 TIL I DAG?


1 kommentar



Jammen er jeg glad jeg ikke er deg


Kategori: Jessica misliker // 05.06.2017 kl.15:40 // 7 kommentarer


Jeg liker ikke å skrive negativt ladede - såkalte 'hat' - innlegg om andre mennesker. I en alder av snart tjuesyv føler jeg på mange måter at jeg er alt for gammel for å holde på slik. I dag skal jeg imidlertid gjøre et lite unntak, og spre litt edder og galle utover min egen blogg.

Closeup of business woman typing on laptop keyboard; Shutterstock ID 81292765; PO: The Huffington Post; Job: The Huffington Post; Client: The Huffington Post; Other: The Huffington Post
ILLUSTRASJONSFOTO: HUFFPOST.COM

Flere av dere husker kanskje innlegget mitt "de to ordene som endret alt", som kan leses i sin helhet her, og som i korte trekk handler om at en mannlig blogger hadde kopiert et av blogginnleggene mine, vridd om på det slik at jeg ble fremstilt som noe jeg absolutt ikke er, for så å si at innlegget var tatt fra min blogg?

Denne mannen er også samme mann som tidligere har skrevet tre (kanskje enda flere) sladderblogger om meg, hvor han kommer med ganske drøye og ikke minst stygge påstander om meg og min ekskjæreste. Den kvelden det ble slutt med min ekskjæreste ble han akutt dårlig og måtte på legevakten. Jeg ble selvsagt med som moralsk støtte. Dette har da bloggeren vridd om til at jeg ble lagt inn på sykehus men kastet "på hodet og ræva ut" (hans ord) fordi det ikke var noe galt med meg. Bloggeren har også skrevet at  min ekskjæreste "ikke orket å være sammen med meg noe mer" (igjen; hans ord), når sannheten bak bruddet er så enkel som at min ekskjæreste gjorde det slutt fordi han hadde funnet ei jente på world of warcraft som han ønsket å flytte sammen med. Bloggeren har også skrevet opptil flere innlegg om min forlovelse med svenske Simon, hvilket jeg selvsagt synes er svært interessant med tanke på at jeg verken kjenner eller har vært sammen med - og hvertfall IKKE forlovet med! - noen svenske som heter Simon.

Da bloggeren så addet meg som venn på facebook, tok jeg kontakt via innboks og ga klar beskjed om at jeg visste om sladderbloggene hans og ønsket dem fjernet. Istedenfor å svare på henvendelsen min, valgte han rett og slett bare å blokkere meg.

Grunnen til at jeg velger å ta opp dette igjen nå, er at vedkommende igjen har opprettet seg en sladderblogg her på blogg.no Han har ikke skrevet et eneste ord om meg ennå, og jeg håper for hans del det forblir slik. Ikke fordi jeg er en voldsomt farlig person eller noe, men fordi hans fulle navn, telefonnummer og adresse fort kan finne veien til andre mennesker som slettes ikke er like trivelige som meg.

Enn så lenge sitter jeg her, himler litt med øynene og tenker at jammen er jeg glad jeg ikke er deg, du 32 år gamle, gifte mann med kone og barn, som istedenfor å nyte livet, heller bruker voldsomt mye tid på å opprette sladderblogger i beste fjortisstil og dikte opp så vanvittig mye tull og faenskap om mennesker som aldri har gjort deg noe vondt. Jeg håper virkelig at den dagen jeg selv er 32 år gammel, gift og med barn, har jeg viktigere ting enn å gjøre enn å leke Gossip Girl på nett.


7 kommentarer



Mensen ut av nesa


Kategori: Livet // 02.06.2017 kl.15:15 // Ingen kommentarer


Mai måned har kommet og gått, og til tross for pre-menstruelle symptomer fra tid til annen, har mensen glimret med sitt fravær. Dette er helt ok for meg, men det gjør meg likevel litt stresset med tanke på at jeg nå ikke aner når den dukker opp neste gang. All heder og ære til mennesker som sliter med uregelmessig menstruasjon, og som dealer med denne type stress hver måned. Tror nok jeg skal begynne å ta med meg en håndfull tamponger hvor enn jeg går i nærmeste fremtid, så er jeg forberedt om det månedtlige blodsoffer til fruktbarhetsgudinnen skulle starte under en kjøretur, eller annet upassende sted og tidspunkt.

Mens vi snakker om kjøreturer; i går var jeg på en lang en. Espen og jeg skulle nemlig kjøre flyttelass til Oslo for hans søster og hennes forlovede. Allerede klokken syv hoppet vi ut av sengen, tok en kjapp dusj, kladdet på litt krigsmaling og la i vei mot Nes for å treffe Marita (les bloggen hennes her) og Eirik.



Marita og Eirik har ingen katt, men denne lille krabaten vandret likevel rundt på utsiden, og fikk dermed litt kos. Jeg hadde jo selvfølgelig lyst til å ta ham med hjem, men regner med han allerede tilhører noen i nærområdet.



Vel fremme i Oslo er gutta klare til å ta fatt på bæreoppgaven! Jeg bidro, jeg også, etter at jeg var ferdig med å ta dette bildet.



Utsikten fra leiligheten deres. Litt lenger bort er det både lekeplass og ballbinge.

Espen: se, en lekeplass. Kjekt for unga.
meg: ja, hit kan vi flytte når vi får oss unge.
Espen: nei. Ungen vår skal vokse opp på landet.

 

Jeg hadde egentlig planer om å treffe Therese i dag, men har vært så utslitt etter kjøreturen i går at jeg bare måtte tekste henne og avlyse. Til uken må jeg bestille meg en legetime også, for selv om mensen glimrer med sitt fravær, har det absolutt ikke manglet på blod andre steder. Nesen har denne måneden rent som en foss og farget både papir og tamponger røde. Det er nesten så man kan si jeg har mensen ut av nesa.


0 kommentarer


Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits