Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Gjett hvem som var med meg i dusjen i dag


Kategori: Livet // 31.05.2017 kl.23:28 // 10 kommentarer


Da eldstekatten, Minsten, i dag tidlig kom hjem luktende av olje og med noe som lignet fett i pelsen, var det ikke annet å gjøre enn å ta ham med en tur i dusjen.



Jeg skal ikke påstå det er det gøyeste han vet, men noen ganger må man som kjent gjøre ting man ikke har lyst til. Heller en tur i dusjen, enn at han skal forsøke å vaske seg på egenhånd og få noe giftig i munnen. Heldigvis er han ikke helt ukjent for dette med dusjing, og vet at det ikke er farlig.

Det var sol og varmt i været, så han fikk tørke på den naturlige måten. Det tror jeg nok han satte pris på, selv om ansiktsutrykket hans her tyder på at han synes jeg er verdens verste 'mamma'.


10 kommentarer



Slik lurer nettbutikkene deg for penger


Kategori: Jessica misliker // 31.05.2017 kl.11:28 // 4 kommentarer


Ok, jeg innrømmer det:  CLICKBAITOVERSKRIFT.  Likevel, norske nettbutikker har noen voldsomme priser i forhold til andre steder. Man kan skylde på toll og moms alt man vil, og visst forstår jeg at nettbutikkene også må gå i pluss på et vis, men som kunde er ikke dette mitt problem, og jeg - som sikkert flere - ønsker ikke å betale det dobbelte, eller kanskje til og med tredobbelte for en vare enn det jeg absolutt er nødt til.

Så la meg introdusere dere for produkter som ser nesten helt like ut, men som på nelly.com koster betydelig mer enn de gjør andre steder.


TIL VENSTRE: rosa fløyelsbukse, kr 150,- (satt ned fra 299 ,-) fra nelly.com.
TIL HØYRE: rosa sett med bukse og topp, kr 79,- herfra.




TIL VENSTRE: sort, langarmet paljettkjole, kr 349,- fra nelly.com.
TIL HØYRE: sort, langarmet paljettkjole, kr 95,- herfra.



TIL VENSTRE: sort bukse, kr 5.900,- (satt ned fra 8.399,-) fra nelly.com.
TIL HØYRE: sort bukse, kr 205,- herfra.


Ganske fascinerende hvor store prisforskjeller det faktisk er mellom landene, synes dere ikke? Ønsker dere flere slike innlegg så må dere for all del ikke være redd for å gi beskjed! :)

 

//affiliate


4 kommentarer



Selvmord, forklart av en eks-suicidal


Kategori: Personlig // 30.05.2017 kl.18:22 // 9 kommentarer


Selvmord. Endelig kommer temaet opp og frem i lyset. Mye av æren har tv-serien 13 gode grunner. Jeg har ikke sett serien selv, men jeg har lest om den. Rettere sagt; jeg har lest at mennesker blir advart mot å se serien fordi den kan trigge selvmord. Det er så typisk generasjon provokasjon som det kan få blitt. Selvmord er temaet som i alle år har blitt feiet under teppet, og når det så omsider kommer en serie som løfter temaet opp og frem, går folk banans og fraråder andre å se den fordi den angivelig kan trigge.


FOTO: pointsincase.com

Trigge? Her er det tydeligvis noen som har misforstått. Ser du en film eller en tv-serie legger du kanskje merke til en genser eller en veske en av hovedpersonene har med seg, og du får lyst på den selv, kanskje mest fordi hovedpersonen har gjort den 'kul'. Selvmord, derimot, er ingen genser eller veske. Det er ikke slik at psykisk friske, lykkelige mennesker kan se en tv-serie om selvmord og plutselig få det for seg at de skal henge seg i taklampa fordi selvmord er trendy og kult.

Nei, det fungerer ikke slik. Selvmordstanker er ikke noe som bare popper frem etter å ha sett et par episoder av en tv-serie. Selvmordstanker er noe som oppstår på grunn av psykiske problemer. Det er noe som oppstår som følge av at personen det gjelder ikke har det bra emosjonelt. Kanskje blir personen mobbet. Kanskje føler personen at han eller hun ikke klarer å leve opp til andres eller egne forventninger. Kanskje er personen i en vond situasjon han eller hun ikke ser noen løsning på. Kanskje er personen deprimert. Hva enn det skyldes, stammer alle årsaker fra emosjonell smerte.

Jeg har selv en lang fortid som suicidal. Den aller første gangen jeg skrev et selvmordsbrev, var jeg åtte år gammel. Jeg var åtte år, og følte meg som en byrde. Jeg var åtte år gammel, og følte meg ikke verdsatt eller elsket. Jeg var åtte år, og trodde verden ville bli et bedre sted - at de jeg var glade i ville ha det enklere og være lykkeligere - om jeg sluttet å oppta tiden deres. Om jeg sluttet å ta opp plass. Sluttet å eksistere. Den aller første gangen jeg faktisk forsøkte å ta livet av meg, var jeg ni. Det var under en familietur til Hellas. Jeg forsøkte å drukne meg i et svømmebasseng mens familien lå og solte seg. Denne gangen var det ikke fordi jeg trodde det ville gjøre noens liv bedre. Denne gangen var det fordi jeg var emosjonelt sliten av livet. Å bli banket opp på daglig basis av klassekamerater, bli kalt stygge ord og utestengt fra det sosiale miljøet, vil gjøre slike ting med deg. Det vil gjøre deg følelsesmessig utslitt.

"Mennesker som virkelig tenker på å ta livet av seg snakker ikke om det"
, har jeg hørt. Dette er en myte. De aller fleste mennesker som vurderer selvmord, ønsker aller helst en annen løsning. De ønsker å bli reddet. Mange snakker høyt om selvmord. Andre er redde for å miste venner eller fremstå som en patetisk sutrekopp, og snakker dermed ikke like høyt om temaet. Mange vil likevel gjerne hinte i forkant. Eksempler på slik hinting kan være at de begynner å avlyse avtaler i siste liten. At de svarer kort - og uinteressert - på spørsmål. At de slutter å snakke om seg selv. At de sier opp jobben eller dropper ut av skolen. At de begynner å feste kanskje i overkant mye. At de slår opp med kjæresten. Det kan også være at de begynner å søke bekreftelse. Det er slike ting man kanskje ikke tenker så veldig mye over der og da, men som plutselig gir veldig mening i ettertid.

Når vedkommende har tatt livet av seg begynner man nemlig å forstå. Man forstår at de avlyste avtalene, de korte svarene på spørsmål, og bruddet med kjæresten var en måte å distansere seg fra mennesker på. Man forstår at de sluttet å snakke om seg selv, og droppet ut av skolen / sa opp jobben fordi de ikke lenger så noen fremtid. At all festingen var for å rømme fra virkeligheten. At søkingen etter bekreftelse var et håp om at noen skulle gi dem en grunn til å holde ut bare litt til.

"Selvmord er feigt", sier folk. Jeg tror oppriktig at mennesker som sier slik, aldri har vært inne på tanken om å ta livet av seg. Selvmord er ikke 'den lette utveien'. Det er den vanskeligste avgjørelsen du noen gang tar. Kroppen VIL leve. Hjernen VIL leve. Så fort kroppen merker at livet ditt er i fare, slår forsvarsmekanismen inn. For å ta livet av deg må du fysisk klare å stenge ute alle tanker og følelser som plutselig forsøker å overbevise deg om at du holder på å begå et feilgrep. Du må være villig til å påføre deg selv skade. Du må være villig til ikke bare å drepe, men å drepe den personen du kjenner aller best; nemlig deg selv. Å ta livet av seg er ingen enkel oppgave.

"Selvmord er egoistisk",
er en annen ting jeg også har hørt. Det mange imidlertid ikke forstår, er at mange som tar selvmord gjør det fordi de tror verden er bedre uten dem. Fordi de tror de bare tynger ned menneskene de er glade i. Noen gjør det også av egoistiske grunner, men fakta er at selvmord er ikke noe mer egoistisk enn alt annet vi mennesker gjør på daglig basis. Alt du gjør i hverdagen din, er for deg selv. Alt fra hamburgeren du eter på mcdonalds i matpausen, til klærne du handler når du får lønning, til avtalene du avlyser, daten du drar på.. Alt er et resultat av egoisme. Du spiser ikke hamburgeren for kuas del. Du kjøper den ikke for de ansattes skyld. Du kjøper ikke klær slik at barnearbeiderne bak dem skal få lønn akkurat denne dagen. Du gjør det ikke for at butikken skal holde seg gående. Nei, du gjør deg for deg selv. Fordi DU har lyst. Og du avlyser avtaler fordi det passer DEG best. Du drar på date fordi du vil finne ut om vedkommende er bra nok for DEG. Selvmord er ikke mer egoistisk enn den egoismen som allerede forekommer på daglig basis.

Å lese eller se filmer om selvmord kan trigge selvmordstanker dersom man sliter med dette fra før av. Absolutt. Da er det imidlertid ikke boken eller filmen som i utgangspunktet er problemet, men heller det det faktum at vedkommende sliter psykisk. Løsningen er ikke å la være å se på TV. Løsningen er å ta tak i problemet og våge å snakke om, og søke hjelp for, det.

Vi trenger å snakke om selvmord. Vi trenger å snakke om depresjon. Vi trenger å snakke om død. Om liv. Om mobbing. Om beinharde krav. Vi trenger å sette fokus på disse tingene og kunne diskutere dem åpent uten å bli dømt eller sett ned på.
Fordi stillhet dreper.


9 kommentarer



Kjære landsmenn, nå må vi prate!


Kategori: Jessica misliker // 28.05.2017 kl.21:04 // Ingen kommentarer


Politi, brannvesen og vektere angrepet av steinkastende ungdom i Oslo

Slik lyden overskriften på en artikkel Nettavisen delte på facebook for omtrentlig ti timer siden. Artikkelen forteller oss at politi - og brannbiler i Oslo nå har blitt angrepet av steinkastende ungdommer to netter på rad, og at en vekterbil så vidt unngikk en stein på femten kilo. Artikkelen kan leses i sin helhet her.


FOTO: Nettavisen / Heiko Junge

Det oppgis at det dreier seg om tre gutter, hvorav en av dem er sytten år gammel og de to andre atten. Det oppgis ingen videre informasjon, verken om høyde, hud /hårfarge, religiøs tilhørighet eller språk. Likevel fylles kommentarfeltet under artikkelen på facebook opp med følgende kommentarer:


"Med tanke på hvor dette har inntruffet trenger man ikke særlig høy IQ for å skjønne hva slags nasjonalitet det er på disse som står bak dette skadeverket. De har ingen respekt for vårt samfunn, kultur eller levesett. Så se å få disse svina ut av landet vårt"
- Matti H

"Håper alle dere trangsynte som sa ja til å ta inn alt søppelet til å begynne med sitter med skyldfølelse i alt som skjer, og kommer til å skje fremover. Det må begynne å skje noe snart, før det er altfor sent. Konsekvensene vil bli katastrofale."
- Daniel S

"Er jo bare å få tak i dem å send både dem å foreldrene ut av landet uansett hvor lenge de har bodd her ! Helt uakseptabelt , må ikke godta dette ! Hadde det vært norsk ungdom hadde det vel blitt ramaskrik ! Har ikke bruk for sånt!"
- Solbjørg J


Jeg har lest gjennom artikkelen fra start til slutt. To ganger har jeg lest gjennom den, bare for å være sikker på at jeg ikke har oversett viktig informasjon. Ingen steder i artikkelen finner jeg noe som tilsier at dette er begått av ungdommer med utenlandsk opprinnelse. Ingen steder nevnes etnisk tilhørighet med så mye som et ord.

Jeg har lest mange artikler opp igjennom årene. Gjelder det lovbrudd begått av mennesker med utenlandsk opprinnelse er journalistene oftest fryktelig flinke til å få med både hudfarge og nasjonaliteten på den det dreier seg om. Om vedkommende derimot er etnisk nordmann, blir ting som hudfarge og etnisk tilhørighet sjelden nevnt med så mye som et ord.

Er det ungdommer av utenlansk opprinnelse som står bak dette? Kanskje. Det kan like gjerne være etnisk norske.

Spørsmålet vi bør stille oss er ikke hvor disse menneskene opprinnelig kommer fra eller hvilken farge de har på huden. Spørsmålet vi bør stille oss er hvorfor vi er så fryktelig opphengt i akkurat dette. Har vi virkelig kommet til det punktet hvor vi er nødt til å vite en persons hudfarge, religion og etnisk opprinnelse for å avgjøre hvorvidt de handlingene vedkommende har begått er ok eller ei?

Ville det å kaste stein på politibil bli avfeid som skøyerstreker og harmløs moro dersom det tydelig kom frem i artikkelen at det var etnisk norske, hvite, blonde ungdommer som sto bak?

Hudfarge, etnisk tilhørighet, språk og religion bør virkelig ikke bety noe som helst i slike saker. Det er hendelsen i seg selv vi bør la oss provosere av og rette vårt hat og vår misnøye mot. Det er de fakta som kommer frem i artikkelen vi bør forholde oss til, ikke sitte og spy ut hat mot utlendinger basert på egne antagelser.

Mange nordmenn lever godt i troen på at etnisk norske aldri gjør noe galt. At etniske nordmenn er snille som lam, og at det kun er utlendinger som gjør noe galt. Dette må vi legge av oss. Etniske nordmenn voldtar, de også. Etniske nordmenn stjeler, de også. Etniske nordmenn gjør hærverk, de også. Etniske nordmenn er nøyaktig like ille som det mange utlendinger er.

Tror du meg ikke?
Si meg, hvem sto bak terrorangrepet fredag den 22. juli 2011? Jeg kan si såpass at han verken var muslim eller mørk i huden...


0 kommentarer



1 kjole, 6 outfits


Kategori: Jessica liker // 27.05.2017 kl.00:15 // Ingen kommentarer


Nå begynner det å gå mot varmere tider. Varmere tider betyr mindre klær, skolefri og for mange også ferieturer. Enten ferien i år går til Maldivene eller til bestemor i en annen kant av landet, kreves det pakking.

Vi jenter er kjent for å pakke fryktelig mye for fryktelig få dager, men her må jeg ærlig si jeg ikke kjenner meg særlig godt igjen. Visst har jeg lest om bloggere som pakker med seg èn genser, èn topp, èn bukse, og så videre for hver dag, men selv liker jeg å tenke litt fornuftig i forhold til plass. Man kommer langt med å ha ett eller to basisplagg, og heller style det på flere forskjellige måter. Sjekk for eksempel bildene under, som viser hvordan èn kjole blir seks forskjellige antrekk.


Kjempesmart, både i forhold til lommebok og plass! Selv har jeg allerede en lignende kjole som jeg kjøpte på Nelly for omtrentlig ett - to år siden, og som blir flittig brukt både som genser og som kjole.

Ellers finner dere en ligende en her.

//affiliate.
Bilder fra pinterest.

 


0 kommentarer



Ble truet på livet av plastisk kirurg


Kategori: Jessica misliker // 26.05.2017 kl.14:21 // Én kommentar


Husker dere Anastasiya Shpagina - alias Nastiya - den seksten år gamle videobloggeren fra Russland som i 2013 ble kjent verden over for sitt anime-lignende utseende?



For en stund tilbake ble hun tilbudt rabatt på plastisk kirurgi i bytte mot en omtale på instagram. Da Anastasiya alltid har hatt komplekser for nesen og både har sminket og redigert den mindre i lang tid, bestemte hun seg for å takke ja til tilbudet og legge seg under kniven for å gjøre nesen mindre.

Dette gikk ikke som planlagt.



Selv flere måneder etter operasjonen kan man tydelig se at den er skjev og unaturlig. Det ene neseboret synker nedover mot siden, og hun har rare søkk i nesen. Hun kan heller ikke puste gjennom nesen lengre, og er nå helt avhengig av å puste gjennom munnen, noe som har gjort at hun blir sliten etter bare en ti minutters gåtur.

Fire måneder etter operasjonen valgte hun å fortelle om dette i en videoblogg.
 



Videoen dere ser ovenfor er en oversatt versjon av videoen Anastasiya postet. Anastasiya slettet denne kort tid etterpå, da hun fikk truende tekstmeldinger både fra kirurgen som hadde operert henne og hans kollegaer. Tekstmeldingene kan ses nedenfor, og er oversatt fra russisk til engelsk av samme person som oversatte videoen.



Som om ikke dette var nok har hun også mottatt trusler over e-post.




Anastasiya har også vært til politiet med disse truslene, men får ingen hjelp. Først når vedkommende som sender truslene fysisk har lagt hånd på henne og skadet henne, kan de gripe inn.


1 kommentar



Størrelsen avgjør alt


Kategori: tanker // 24.05.2017 kl.13:54 // 12 kommentarer


Jeg leser mange blogger. En av dem er Kristine Ullebø sin. I dag er hun kledd slik:


FOTO: KRISTINE ULLEBØ

Det er ytterst sjelden jeg faktisk liker andre menneskers outfit. Liker, i den forstand at jeg kunne tenke meg å kopiere den og bruke den selv. Liker, i den forstand at jeg tenker: "hey, dette var faktisk dritkult!".

I dag liker jeg virkelig Kristine's antrekk. Faktisk liker jeg det så godt at jeg har lyst til å bruke det selv.

Imidlertid har jeg forstått at dèt ikke ville være sosialt akseptert. Det er en slags uskreven regel i vårt samfunn at dersom størrelsen på brystene overstiger en B-cup, er det fryktelig lite som skal til før man fremstår som vulgær. Jeg kan aldri gå ikledd antrekk som viser bh'en min på samme måte som Kristine kan, uten at folk umiddelbart setter et "knulledukke"-stempel på meg.

Det gjelder ikke bare meg. Det gjelder alle damer med store bryster. Vi må være veldig forsiktige med hvor mye hud vi viser, ellers blir det veldig fort litt sånn "kom og ta meg!"-vibber.

Jeg lurer på hvorfor. Hvorfor er det slik at jenter med små pupper kan vise hele bh'en og likevel se classy ut, mens så fort man har litt større bryster kan man knapt vise utrigning i det hele tatt før det oppfattes som trashy, horete og "show off"?



RETT SVAR PÅ FORRIGE INNLEGG HADDE:
RO, ANONYM, CHRISTIAN OTTERLEI, INO (blogg her), INA, GURO OG ELIN (Blogg her)!


12 kommentarer



Nå sitter jeg her og lyver til dere igjen


Kategori: Personlig // 21.05.2017 kl.12:37 // 12 kommentarer


Ettersom dere så ut til å like mitt forrige "gjett hvilke to opplysninger som ikke stemmer"-innlegg, kjører jeg like gjerne i gang med et til! Konseptet er som tidligere: ti av disse opplysningene stemmer, to av dem er løgn. Klarer dere å gjette hvilke som ikke stemmer?





01 17.Mai 2005 valgte jeg å bryte familietradisjonen med middag hos bestemor fordi jeg heller ville til byen med ei venninne. Dette førte til at pappa ble så rasende på meg at jeg oppriktig fryktet for liv og helse, og ikke turte komme hjem før elleve-tolv om kvelden.

02  Jeg begynte ikke å banne før jeg gikk på videregående.

03 Jeg mistet jomfrudommen sommeren rett før åttendeklasse.

04 Da jeg var tretten år gammel fikk jeg overtalt mamma til å bli med meg i kirken på julaften. Jeg var ikke kristen, jeg ville bare finne ut hva det var som gjorde at andre mennesker gikk dit, og få vite nøyaktig hva det var de ble fortalt, som gjorde at de valgte å komme tilbake året etter.

05 Jeg dreper ikke edderkopper, fluer og annet kryp som kommer inn i leiligheten min. Jeg fanger det i glass og plastbokser, og slipper det fri på utsiden.

06 Jeg er adoptert fra Argentina, derav navnet på katten min.

07 Jeg ble operert for blindtarmenbetennelse da jeg var seks år gammel. 

08 Før jeg opererte brystene i 2011 tilhørte jeg den 1% av verdens befolkning hvor begge brystene er (var) 100% identiske.

09 Gjennom hele åttende og niendeklasse gikk jeg til månedtlig oppfølgning på sykehuset på grunn av spiseforstyrrelser.

10 Det jeg bruker aller mest penger på er verken klær eller sminke, men rett og slett mat og drikke.

11 Jeg har aldri vært på venninnetur til syden. Jeg har alltid reist med familie. Derfor har jeg heller aldri drukket alkohol eller hatt en ferieflørt utenlands.

12 Jeg har arvet håret mitt fra pappa, ikke mamma.

 

HVILKE 2 TROR DERE ER LØGN?
DE SOM TIPPER RETT BLIR LINKET I NESTE BLOGGINNLEGG!

 


12 kommentarer



Nå vil partiene bestemme hva du skal spise!


Kategori: dyr og miljø // 20.05.2017 kl.18:57 // 11 kommentarer


En artikkel publisert av Nettavisen på facebook forteller meg i dag at Miljøpartiet De Grønne ønsker å innføre konseptet "kjøttfrie dager" i norske kantiner. Èn dag i uken vil det altså ikke være mulig verken å servere eller kjøpe kjøttprodukter i kantinene, dersom partiet får viljen sin.


FOTO: EPICURIOUS.COM | Du kommer ikke til å dø hvis du trapper ned på denne!

Personlig synes jeg dette er et godt forslag. Kommentarfeltet under artikkelen røper imidlertid at majoriteten av befolkningen er sterkt uenig. Kommentarfeltet gir meg også en god pekepinn på hvorfor det bare synes å gå nedover med folkeskikken, respekten og empatien her i landet, mens mobbing blir stadig mer utbredt.

"Er det noen som kan ta en mentalundersøkelse på den gjengen? Det er jo noe alvorlig galt med dem?", skriver èn. "De er fanken meg ikke riktig kloke", mener en annen. "Fatter ikke at så mange duster klarer å samles i ett parti" skriver en tredje. Dette er bare tre av veldig mange kommentarer. Partiet blir også i samtlige kommentarer sammenlignet med nazister. 

Man trenger altså ikke annet enn å foreslå en nedtrapping av folks kjøttforbruk med èn dag i uken før skjellsord og nedlatende kommentarer om mental helse / intelligens hagler. Istedenfor å argumentere voksent og saklig imot og fortelle hvorfor de ikke liker forslaget, velger opptil flere voksne mennesker 40+ å ty til sjikane og hån.


Selv liker jeg som nevnt forslaget. Mye fordi jeg har satt meg inn i de tingene jeg uttaler meg om. Kjøttindustrien er en av de  industriene som på verdensbasis er aller mest ødeleggende for planeten vår. Mengden med areal og ikke minst vann det trengs for å dyrke frem fôret våre matdyr spiser, er en direkte årsak til at det hugges ned stadig mer regnskog, og at enkelte deler av verden lever i konstant fattigdom med lite tilgang på mat og vann.


Vårt enorme kjøttforbruk har også ført til et annet problem: plass. Det er ikke lenger nok areal tilgjengelig på planeten til å ale opp alle dyrene som trengs for å mette den stadig stigende kjøttetterspørselen. Dette har ført til at det flere steder i verden i dag selges klonede kjøttstykker.

Vi er nødt til å få ned kjøttetterspørselen på en eller annen måte, det har kloke hoder forstått, og derfor arbeides det også med å få vegetar / veganske alternativer opp og frem. Aldri tidligere har informasjonen om dyrs lidelser i kjøttindstrien, og de negative konsekvensene et høyt kjøttforbruk har på kroppen, vært mer tilgjengelige. Aldri tidligere har kjøttfri hamburger i det hele tatt vært aktuelt hos fastfoodkjeder og bensinstasjoner. Nå innføres det, sakte men sikkert, i håp om å få etterspørselen etter kjøtt til å synke.

For deg som enkeltperson betyr ikke èn kjøttfri dag i uken noe som helst. På verdensbasis, om alle mennesker hadde minst èn kjøttfri dag i uken, kunne det bety en enorm, utelukkende positiv, forskjell. Det er på tide vi slutter å være så - unnskyld utrykket - jævla egoistiske, og begynner å tenke litt på miljøet og fremtiden vår.

 Om du har litt tid til overs en dag du sitter der med dagens hamburger, vil jeg dessuten anbefale deg å slå på netflix og se dokumentaren Cowspiracy. Den vil du lære interessante ting av. For å overtale deg litt ekstra kan jeg slenge på følgende artige faktaopplysning: Leonardo DiCaprio har medvirket i produksjonen av nevnte dokumentar (dog bak, ikke foran, kamera).


11 kommentarer



Andressa (23) er virkelighetens Elsa!


Kategori: Jessica liker // 20.05.2017 kl.12:36 // Én kommentar


Husker dere disneyfilmen Frozen - eller Frost som den heter på norsk - som handler om dronning Elsa av Arendelle og hennes magiske, ikke helt sosialt aksepterte, evner? Da har du kanskje også lurt på hvordan hun ville sett ut dersom hun var et virkelig menneske. Nå trenger du ikke lure lenger. Jeg har nemlig funnet hennes lookalike!



Hils på tjuetre år gamle Andressa Damiani fra Brasil!



Det som i all hovedsak skiller Andressa fra andre Elsa-lookalikes er for det første at hun faktisk er slående lik originalen, og for det andre heller ikke har lagt seg under kniven.



Selv uten sminke (til venstre) og uten parykk (til høyre) er hun veldig lik dronningen av det fiktive landet Arendelle.


 


1 kommentar



Jeg viser dere musa mi!


Kategori: dyr og miljø // 19.05.2017 kl.19:05 // Én kommentar


I går kveld, rett før jeg skulle legge meg, la jeg merke til en liten mus på stuegulvet. Den satt så fredelig og vasket seg, men pilte fort under sofaen da jeg kom for å jage den ut. Mus er kjent for å forårsake mye skade i norske hjem så vel som å formere seg voldsomt raskt, så dere kan tro jeg fikk hetta da den løp inn på datarommet.



Jeg er sterk motstander av å drepe dyr, så fra klokken 23:50 og frem til 03:00 forsøkte jeg å fange ham på egenhånd, før jeg til slutt måtte gi opp og gå og legge meg.



Med god hjelp fra min kjære mann fikk jeg i kveld fanget den lille gnageren i en plastboks, og tatt ham med ut. Jeg valgte å slippe ham fri et godt stykke hjemmefra, omringet av gress og steiner. Han fant seg fort en liten hule å gjemme seg i.

Jeg håper det kommer en dag hvor mennesker begynner å verdsette dyrs liv nok til å ta den ekstra tiden og energien til å fange slike små inntrengere på en human måte, slippe dem ut og la dem få lov å leve, fremfor å alltid tenke på den kjappeste og mest effektive måten å kvitte seg med dem på. Alle beboere av vår flotte planet har rett til å få leve - uansett hvor små eller store de er.


1 kommentar



Hvorfor vi bør snakke om plastisk kirurgi


Kategori: tanker // 18.05.2017 kl.13:38 // 4 kommentarer


Jeg leser ganske få topplisteblogger. En av dem er Isabel Raad sin. Jeg liker Isabel fordi hun er en av veldig få topplistebloggere som faktisk er ærlig. Hun drar ikke til Tyrkia med en liten, flat, norsk rumpe, kommer hjem med bakdel som en Kardashian og prøver å innbille leserne sine at det skyldes sunt kosthold og squats. Nei, Isabel sier det som det er: denne rumpa er operert, og den går ikke an å trene seg til. Det burde jo også hun vite, som i lang tid før operasjonen selv var en av de jentene som trente rumpa i håp om å få resultatene vi ser på instagram.


FOTO: BABYGOTBUTT.COM |SQUATS? GODE GENER? NOPE, DETTE ER IMPLANTATER AV SILIKON.


Jeg vet ikke hvor mange jenter det eksisterer globalt som legger enorme mengder med penger i gymkort, treningsklær og tilsvarende i håp om at trening skal forvandle den lille, flate rumpa til en stor, spretten Kardashianrumpe, men jeg vil anta det er fryktelig mange. Akkurat dèt gjør meg litt trist å tenke på. Det er, for all del, positivt med trening, sunt kosthold og et mål å jobbe mot, men dersom målet er urealistisk, vil det over tid bare føre til skuffelse og dalende motivasjon. Når forventningene er så urealistisk høye, blir også skuffelsen og nederlaget fryktelig stort. Mye større enn det ville blitt dersom de på forhånd hadde visst hva som er realistisk å forvente.

Slik jeg ser det er man et mye bedre forbilde dersom man tør å være ærlig om eventuelle operasoner, injeksjoner og inngrep, fremfor å bevisst villede mennesker til å legge penger i noe som ikke gir de resultatene de er ute etter.

For nei, når sant skal sies så...


... Blir ikke puppene større av puppekrem.
... Gror ikke håret fortere av Hair Care-tabletter.
... Får du ikke Kardashianrumpe av å trene squats.
... Får du ikke en midje på 40cm eller mindre kun av å bruke korsett.
... Får du ikke lepper som Angelina Jolie av å bruke lipgloss med plumpingeffekt.

Dersom noens bryststørrelse øker med flere cuper over et par dager, er det på grunn av silikon. Dersom håret  går fra skulderlengde til hoftelengde over natta, er det extensions. Dersom rumpa går fra liten og flat til stor, rund og spretten på et par uker, er det implantat. Dersom en person plutselig har en dramatisk smal midje, er det fordi de har fjernet de nederste ribbeina kirurgisk. Dersom noen plutselig går fra minimale lepper til å ligne Angelina Jolie (eller halve bloggNorge) er det fordi de har vært og tatt restylane.

Ja, det er kjipt å høre for de som drømmer om lengre hår, større pupper, større rumpe, smalere midje og fyldige lepper, og som enten er for unge, for stolte eller rett og slett ikke har råd til å legge voldsomme mengder med penger i "fakevarer", men det er vel tross alt bedre å vite hvor landet ligger helt fra begynnelsen av, enn å finne det ut etter å ha brukt tid, energi og penger i et forsøk på å få det på den naturlige måten?

Jeg sier ikke at alle mennesker med stor rumpe, store bryster, fyldige lepper eller langt hår har jukset. Absolutt ikke. Selv har jeg aldri brukt hair extensions, og som dere kan se av bildene mine, har jeg hatt ganske langt, tjukt og fint hår. Det ligger i genene. Noen har anlegg for det, andre ikke. Det samme gjelder for bryster, lepper og rumpe. Noen er heldige fra naturens side, og ustyrt med en viss størrelse. Andre ikke.

Man kan alltid se på mennesker hvem som er født med disse genene, fordi det begynner å vises ganske tidlig. Store lepper er man født med, så enkelt er det bare. Håret begynner å vokse tidlig i småbarnsalderen, og har man anlegg for langt hår, vil det sannsynligvis være ganske langt allerede de første skoleårene. Hofter og bryst kommer tidlig i puberteten. Har man annlegg for store bryster og rumpe vil man være en av de jentene som er først ute med å få nettopp hofter og størrelse på frontpartiet. Men dersom venninnen din på 19 år, som alltid har vært paddeflat både foran og bak, plutselig dukker opp med C-cup og sprettrumpe - ja, da er det kjøpt og betalt! 


4 kommentarer



Aldri hadde jeg trodd jeg skulle savne det...


Kategori: tanker // 17.05.2017 kl.01:52 // Ingen kommentarer


Jeg husker syttende mai da jeg var yngre. År etter år staset jeg meg opp i mitt fineste antrekk. Mamma tok bilder, så var det inn i bilen og ned til byen. Gassballonger på hvert et hjørne. Boder med spennende godteri som man bare fikk tak i på syttende mai. Vannpistoler. Glade, lykkelige mennesker som veivet med flagg. Korpset som spilte. Lukten av sjø og saltvann blandet med sofits og varme vafler. Det var magisk.

Hvert år samlet vi oss ved brygga. Jeg og resten av klassen min. Der ventet vi på læreren. Fant vår plass i toget og gikk avsted. Veivet flagget høyt i vinden, og sang. Rettere sagt; de andre sang. Jeg mimet.


FOTO: DBSTATIC.NO

Aldri hadde jeg trodd jeg skulle savne det. Disse dagene hvor vi ble tvunget til å gå i toget. Til å veive med flagg og synge de samme, gamle sangene. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle se tilbake på dette med en følelse av nostalgi og tenke: "dette var syttende mai". "Dette var tider".

Jeg husker hvordan vi samlet oss borte på ungdomsskolen etterpå. Hvor spennende det var å utforske korridorene og rommene. Jeg husker aktivietene som ble holdt. Skyte på bokser, og delta i rebusløp. Spise kake og is, og varme vafler.

Så ble jeg eldre. Oppmøte i barnetoget var ikke lengre obligatorisk, så de fleste skippet. Mamma, pappa og resten av familien sluttet å dra til byen; det var ikke vits, for jeg skulle ikke gå i toget lenger. Skulle jeg ned, måtte jeg dra dit alene. Jeg måtte komme meg dit selv.

Det var nok da jeg merket det. Magien som ikke lenger var der.


Jeg begynte på ungdomsskolen, og det var ikke lengre spennende å utforske korridorer og rom på syttende mai. Jeg gikk på denne skolen selv nå, og kjente allerede alle gangene, alle rommene, alle korridorene, ut og inn.

Etterhver sluttet familien min å dra dit, også. Vi var vel for voksne for det nå.

Hvert år når den syttende dagen i den femte måneden nærmer seg, håper jeg å få kjenne litt på den magien som en gang var der. Iveren. Gleden. Fascinasjonen. Lykken.

Hvert år må jeg innse at den er borte.

Syttende mai er koselig. Det er fint.

Men ikke magisk.

Det er ikke 'barnas syttende mai' lengre. Det er bare syttende mai.


0 kommentarer



Jeg har løyet for dere!


Kategori: Personlig // 16.05.2017 kl.13:14 // 4 kommentarer


I går kveld publiserte jeg et innlegg for å finne ut hvor godt dere kjente meg. Av totalt tolv opplysninger om meg selv, skulle dere plukke ut de to som ikke stemte. Det gledet meg å se at så mange valgte å delta i leken. Her kommer fasiten!




01 Min aller første dag på videregående oppdaget jeg at kameraten til en av mine klassekamerater hadde et bilde av meg som bakgrunn på mobilen sin. ✔ FAKTA!

02 Jeg drakk meg full før matteeksamen på videregående, noe som faktisk resulterte i den beste karakteren jeg noen gang har fått i faget. ✔ FAKTA!

03  Jeg fikk ikke lov å ha gutter på overnatting før jeg var nitten og et halvt år gammel. ✔ FAKTA!

04 Jeg har "MADE IN VACHINA" tatovert under høyre fot. ✘ LØGN!

05 Jeg drakk ikke alkohol før jeg var sytten år gammel. ✔ FAKTA!

06 Jeg har aldri gått på P-piller / minipiller. ✔ FAKTA!

07 Jeg er et indigobarn. ✔ FAKTA!

08 Jeg avtalte en gang å treffe en fyr som eide modellbyrå og ville ha meg på testshoot. Han endte med å sette meg av utenfor en bensinstasjon i Sandvika da jeg ikke ville ha sex med ham. I senere tid fant jeg ut at fyren er dømt flere ganger for biltyveri, innbrudd i leilighet og grov vold mot utallige jenter. Han operer under falsk identitet, og har heller ikke førerkort. ✔ FAKTA!

09 Da jeg var tretten år gammel og fant ut hvilke forhold norske matdyr lever under, printet jeg ut over 20 kopier av infosider, hang opp over hele skolen og la i skolesekken til folk i friminuttene i håp om at det ville gi dem en like stor sjokkopplevelse som det ga meg, og inspirere dem til å ta avstand fra hele industrien. ✔ FAKTA!

10 Jeg er i slekt med Paris Hilton. ✘ LØGN!

11 Jeg har aldri røyket en sigarett. ✔ FAKTA!

12 Jeg har biologiske søsken jeg kun har møtt èn gang. ✔ FAKTA!

 

RETT SVAR HADDE ANONYM & ELLIS!
INGEN AV DERE HAR LAGT IGJEN LINK TIL BLOGG / FACEBOOK / INSTAGRAM, MEN DERSOM DERE SKRIVER LINK I KOMMENTARFELTET, VIL JEG OPPDATERE INNLEGGET MED LINK TIL PROFILENE DERES.


4 kommentarer



10 sannheter, 2 løgner


Kategori: Personlig // 15.05.2017 kl.23:19 // 9 kommentarer


I kveld ønsker jeg å finne ut hvor godt dere egentlig kjenner meg. I den forbindelse lister jeg opp tolv opplysninger om meg selv. Ti av dem er helt sanne, to av dem er ren løgn. Klarer dere å gjette hvilke to opplysninger som bare er tull?




01 Min aller første dag på videregående oppdaget jeg at kameraten til en av mine klassekamerater hadde et bilde av meg som bakgrunn på mobilen sin.

02 Jeg drakk meg full før matteeksamen på videregående, noe som faktisk resulterte i den beste karakteren jeg noen gang har fått i faget.

03  Jeg fikk ikke lov å ha gutter på overnatting før jeg var nitten og et halvt år gammel.

04 Jeg har "MADE IN VACHINA" tatovert under høyre fot.

05 Jeg drakk ikke alkohol før jeg var sytten år gammel.

06 Jeg har aldri gått på P-piller / minipiller.

07 Jeg er et indigobarn.

08 Jeg avtalte en gang å treffe en fyr som eide modellbyrå og ville ha meg på testshoot. Han endte med å sette meg av utenfor en bensinstasjon i Sandvika da jeg ikke ville ha sex med ham. I senere tid fant jeg ut at fyren er dømt flere ganger for biltyveri, innbrudd i leilighet og grov vold mot utallige jenter. Han operer under falsk identitet, og har heller ikke førerkort. 

09 Da jeg var tretten år gammel og fant ut hvilke forhold norske matdyr lever under, printet jeg ut over 20 kopier av infosider, hang opp over hele skolen og la i skolesekken til folk i friminuttene i håp om at det ville gi dem en like stor sjokkopplevelse som det ga meg, og inspirere dem til å ta avstand fra hele industrien.

10 Jeg er i slekt med Paris Hilton.

11 Jeg har aldri røyket en sigarett.

12 Jeg har biologiske søsken jeg kun har møtt èn gang.

 

HVILKE 2 TROR DERE ER TULL?
DE SOM TIPPER RETT BLIR LINKET I NESTE BLOGGINNLEGG!


9 kommentarer



Han skammet seg over meg fordi jeg var hvit


Kategori: Personlig // 15.05.2017 kl.11:33 // 2 kommentarer


Det er rart hvordan man helt plutselig kan begynne å tenke tilbake på ting som hendte for lenge siden. I dag vandret tankene mine til en episode fra da jeg var nitten år og singel. En hendelse som skjedde en kveld jeg hadde sagt ja til å treffe en fyr fra MSN.


Jeg skal ikke påstå jeg er fra en by hvor alle kjenner alle. Det er jeg ikke. Det jeg derimot kan si er at jeg er fra en by hvor de aller fleste har hatt hverandre på MSN på et eller annet tidspunkt. Med andre ord: de aller fleste vet hvem de aller fleste er, selv om man ikke nødvendigvis har møttes ansikt til ansikt. Fyren jeg denne kvelden hadde sagt ja til å treffe var en slik person jeg hadde hatt på MSN i en lengre periode, men aldri faktisk truffet ansikt til ansikt. Han var en av de typisk populære guttene, som jeg helt ærlig ikke forsto hypen med. I mine øyne var han helt alminnelig, og det faktum at det gikk rykter om at han var en bråkmaker - en sånn småkriminell en som også hadde som hobby og banke dritten ut av dem som så litt skjevt på ham - gjorde ham absolutt ikke mer tiltrekkende. Helt ærlig synes jeg fyren virket som en selvgod fjortis, men jeg er ikke den som dømmer etter rykter, og jeg gir alle mennesker en sjanse.

Han plukket meg opp i bilen sin. Hadde jeg kunnet noe om biler, skulle jeg vel helt sikkert ha blitt imponert. Det ble jeg ikke. I mine øyne var en bil en bil, så fremst det ikke var en lamborghini. Dette var ikke en lamborghini, med andre ord altså bare en bil. "Hei", sa jeg da jeg satte meg ved siden av ham. "Hei", sa han tilbake. "Hva har du lyst til å finne på?", spurte han. Jeg trakk på skuldrene. "Da kjører vi en tur til byen, tenker jeg", sa han. Det hørtes fint ut. Det var, tross alt, bare et vennskapelig treff fra vår begges side. På veien nedover begynte han å prate om jobben. Han jobbet som vekter på et utested i Kristiansand. Derfra var veien kort til en tilsynelatende evigvarende skrytefortelling om hvilke kjendiser han hadde møtt, pratet med og festet med. 50 Cent var kul, kunne han fortelle meg. Lil Wayne også. Jeg kjedet meg allerede der. Det verste jeg vet er mennesker som forsøker å imponere med å fortelle at de har møtt en kjendis. ALLE har møtt en kjendis. Til og med jeg.


Han sluttet ikke å skryte. Først var det alle kjendisene han hadde møtt. Så var det alle damene han kunne velge og vrake i. Fra mitt ståsted kunne jeg ikke forestille meg hvordan denne fyren kunne ha hauger og lass med damer å velge i. Det eneste han hadde å tilby var et evigvarende skryt, og utseendemessig lignet han mest av alt på en grillkylling. Samme fargenysanse. "Lurer på om han ruller seg i marinade før han legger seg i solariet", tenkte jeg for meg selv, men sa ingenting.


Ettersom jeg mistenkte at han kanskje var litt interessert, og jeg ikke ville gi ham forhåpninger, forsøkte jeg isteden å hinte frempå om at jeg ikke var tilgjengelig. Normalt sett når jeg traff mennesker jeg ikke var interessert i, pleide jeg å skryte på meg å ha kjæreste. Dette ville ikke fungere denne gangen, i og med at han allerede visste at jeg var singel. Derfor fortalte jeg at jeg var inne på tanken om å flytte. Det var ikke helt usant, heller. Jeg ville bort, jeg hadde bare ikke midlene til det der og da.

Vi kom til byen. Han slet litt med å finne en parkeringsplass, men det gikk til slutt. Vi gikk ut av bilen, og jeg slet med å holde følge med ham. Han gikk med raske skritt bortover, og jeg måtte småløpe for å holde følge. Han snakket ikke til meg i det hele tatt. Så ikke på meg. Det virket som om han forsøkte å ignorere min eksistens fullstendig. Dette var ikke hyggelig. "Dra hjem igjen eller?", foreslo jeg. "mm", mumlet han og gikk med like raske skritt tilbake til bilen.

"Hva vil du finne på nå da?", spurte han, "kunne kanskje dra hjem til meg?". Jeg avslo. Sa jeg var trøtt. Han kjørte meg hjem, og sa han skulle ringe meg i morgen. Neste morgen slo jeg av telefonen. Jeg ville ikke prate med ham. Utpå kvelden fikk jeg dårlig samvittighet. "Hei", skrev han til meg på MSN. "Hei", svarte jeg tilbake. Avgjorde med meg selv at jeg måtte bare si det som det var. Si at jeg ikke var interessert. At det virket som om han ville noe annet enn det jeg ville, men at vi godt kunne være venner. "Du..", skrev jeg til ham. "Ja, jeg vet at jeg ikke ringte", svarte han.

Wait, what?

"Jeg ble så flau over deg når jeg traff deg", skrev han videre, "var derfor jeg gikk så fort i byen fordi jeg ville ikke at folk skulle se oss sammen".

"Hvorfor?", skrev jeg tilbake.

"Eh på grunn av hudfargen din kanskje? Ser jo ut som du aldri har sett sola før!".

"Store ord fra en som ble født med samme hudfarge som meg", tenkte jeg for meg selv, men sa ingenting. Jeg var glad til. Lettet, egentlig, over at jeg slapp å være dritten som avviste noen. Lettet over at jeg slapp å være den som såret noen og som måtte svare på "hvorfor"-spørsmålet.


2 kommentarer



Bunad med hijab


Kategori: tanker // 13.05.2017 kl.18:48 // 3 kommentarer


Syttende mai nærmer seg, og i år som i fjor debatteres det voldsomt om hva som er tillatt og ikke tillatt på akkurat denne dagen når det gjelder våre innflyttere fra andre land. Hvilke flagg skal de vifte med, hvilken mat skal de spise, og ikke minst; hva skal de egentlig gå kledd i?


FOTO: AFTENBLADET

Sahfana M. Ali (avbildet ovenfor) vakte stor oppmerksomhet da hun i fjor kombinerte bunaden med en hijab. Veien til rasistiske kommentarer og beskyldninger om å håne den norske kulturen var derfra kort.

En lignende sak jeg har sett flere diskutere er hvilket flagg man skal vifte med på nasjonaldagen. Her tror jeg de aller fleste av oss er enige om at det er norskt flagg som gjelder. Det er tross alt Norges nasjonaldag, og det er Norge vi feirer, dermed faller det seg naturlig at det er det norske flagget vi vifter med for å hylle vårt flotte land. På samme måte som at vi ikke drar i Oles bursdag for å feire oss selv, feirer vi heller ikke andre land på Norges 'bursdag'.

Dette med hvilket plagg man bærer, blir imidlertid noe annet. Selv eier jeg ikke bunad, og har i alle år brukt kjole. Der hvor jeg kommer fra - Arendal, om noen måtte lure - er dette faktisk ganske vanlig. Det er mange sørlendinger ikledd bunad, absolutt, men det er også mange - da spesielt ungdommer - ikledd helt vanlige kjoler kjøpt på BeYoung, Nelly, H&M, Asos eller Donna Bianca (Sisters Point). Gutta ser man ofte ikledd dress. Mitt inntrykk er at hva plagg angår, tar man det ikke fullt så seriøst. Man kan liksom gå i hva enn man vil, så lenge det er pyntet, og så lenge man vifter med norsk flagg.


De opprinnelige bunadsreglene fra 1900-tallet sier at

Man skal ikke ha annen veske enn den opprinnelige bunadsvesken.
Man skal ikke ha andre sko enn de opprinnelige bunadsskoene.
Man skal ikke ha annen pynt på bunaden enn det som originalt følger med.
Man skal ikke røyke når man er iført bunad.

Man skal ikke drikke seg full når man er iført bunad.
Man skal ikke bære paraply når man er iført bunad. 
Man skal ikke bære jakker eller regntøy når man er iført bunad.
Man skal ikke bære solbriller når man er iført bunad.

Man skal ikke bære strikk i håret når man er iført bunad. Hårklype i stil med søljen er lov.

Man skal ikke bære sminke når man er iført bunad.
Man skal ikke bære andre typer smykker (øredobber, armbånd, ringer etc) i kombinasjon med bunaden.



Hvem følger egentlig disse reglene til punkt og prikke den dag i dag? Hvor ofte ser vi ikke jenter med håret i strikk, pen sminke eller solbriller? Vesker og kameravesker? Bunader med syttende mai-sløyfer og rosetter på? Halskjeder og øredobber? Hvor ofte ser man ikke paraplyer og regnjakker? Ungdommen fra Oslos beste vestkant med fårete glis og champagnen i fokus? Hvor ofte har man ikke sett et par bunadskledde kvinner tenne seg opp en sigarett?

Så hvorfor ikke hijab?

Å flytte til et nytt land er ikke synonymt med å gi slipp på seg selv fullstendig. Å bli norsk er ikke det samme som å bli hvit i huden, blond i håret, og leve på et kosthold bestående av smalahåve, kumper (raspeball), grøt og lapskaus. Hvilken nordmann i dag lever slik? Å være norsk er å elske Norge. Å se på Norge som sitt land. Å føle tilhørighet, og å forstå våre skikker. Man kan fint være en norsk muslim. På samme måte som man kan være en norsk kristen, en norsk jøde, en norsk humanist, en norsk buddhist, eller en norsk atheist. Det er ikke vår religion som gjør oss norske. Dèt har det aldri vært, og det må vi heller aldri la det få bli.

Så lenge vi snakker norsk og vifter med det norske flagget, spiller det vel ingen rolle hvilket tilbehør man eventuelt måtte velge å ha til bunaden? Et kors rundt halsen eller en hijab på hodet, samme det vel? Bunaden symboliserer landet vi elsker. Den kan fint kombineres med et symbol på (eventuell) trosretning.

Og det er ingenting som gjør mer skam på vår kjære folkedrakt (som forøvrig stammer fra Tyskland) enn å søle alkohol på den, spy på den eller kline av fett fra grillmaten vår på den.


3 kommentarer



Styr unna denne kjolen!


Kategori: Jessica misliker // 12.05.2017 kl.18:10 // 2 kommentarer


Jeg kjøpte denne kjolen for et par dager siden. Den kom med posten i dag. Jeg fant fort ut at denne fortjente sitt eget innlegg på bloggen.


FOTO: Kjolen fra helvete. Eller Turtle Neck Foil Dress, som den heter på nelly.


Zoomet inn på stoffet.

 

DET POSITIVE ER SOM FØLGER:

01
Kjolen ser mye - MYE! - bedre ut i virkeligheten enn det bilder klarer å gjengi. Helt nydelig er den!

SÅ TIL DE NEGATIVE EGENSKAPENE:

01✘ Kjolen er liten i størrelsen. Vi snakker VELDIG liten. Hadde jeg visst at strl medium her tilsvarte barnestørrelse, type slank jente 12 år, ville jeg nok bestilt den i 15 x XL. Eventuelt bare styrt unna. (For referanse; jeg er selv 26 år, 165 cm høy og kjolen dekker knapt 'den hellige gral').

 02✘ Den mye påståtte elastisiteten som nevnes på nettsiden, merket jeg ingenting til. Å få kjolen over hodet var en kamp om livet. Å få den over resten av kroppen (spesielt brystene) var enda vanskeligere. Det gikk da omsider, men det var garantert ikke fordi kjolen var elastisk - for det var den ikke.

03✘ Kjolen har ingen åpninger utenom hode, armer og nederst. Ingen glidelås, snøring eller andre ting som gjør det enkelt å ta kjolen på eller av. Den MÅ over hodet. Jeg kan si såpass at aldri har nesa mi føltes større enn da jeg fysisk måtte presse den inn i skallen for å få hodet gjennom den bittelille åpningen.




Jeg er i 99% av tilfellene storfornøyd med alt jeg handler hos Nelly, hvilket har gjort meg til fast kunde, men akkurat denne kjolen minner voldsomt mye om ebay-opplegg fra kina, hvor størrelsene som kjent er mindre enn i Norge. Hvordan modellen på nettsiden, med en høyde på 178cm har klart å få på seg strl XS kan man jammen undre seg over.

I rettferdighetens navn KAN det tenkes at jeg har fått en feilvare. Får nesten krysse fingrene for det, altså.


2 kommentarer



Jeg kjøpte brudekjole som 15åring


Kategori: Personlig // 12.05.2017 kl.10:51 // Ingen kommentarer


I helgen skal jeg i konfirmasjon. I den forbindelse tenkte jeg det kunne være artig å dele litt fra min egen konfirmasjon. Bilder har for lengst gått tapt i den o store datakræsjkatastrofen i 2009, men minnene er der fremdeles.

x-default
FOTO: norske-kirker.net | kirken jeg konfirmerte meg i.

Jeg har ikke bunad. Etter en kort periode med bunad da jeg gikk i tredjeklasse hadde vi fort funnet ut at bunad ikke var noe for meg. Det klødde, det var varmt og bevegelsesfriheten ble hemmet. Nei, takke meg til for enkle, tynne kjoler. Da jeg skulle stå konfirmant som femtenåring var altså bunad et ikke-tema, som førte til at vi måtte lete byen rundt etter en kjole isteden. På Feviktoppen i Grimstad lå det på denne tiden en liten, bortgjemt butikk. En slik en som man kanskje ikke la merke til at var der, om man ikke lette etter den. Jeg husker ikke hva den het. Primrose, tror jeg. Det var en dyr butikk. Liten, koselig, og utstyrt med de lekreste klærne du kunne tenke deg. Silke og glitrende stener fanget lyset og gjenspeilet det på en vakker måte. Sko skinte om kapp med lange, fine kjoler. Jeg falt for en enkel, hvit silkekjole. Den hadde snøring i ryggen. Innsiden av kjolen var i bomull, slik at den var behagelig å ha på, og akkurat passe varm. Mamma vek et par skritt bakover da hun så prislappen, men jeg fikk overtalt henne likevel. "Den kjolen kan du gifte deg i!", sa mamma til meg.

Jeg nikket og smilte, vel vitende om at den dagen jeg eventuelt skulle til alters, skulle jeg ha en blondekjole, ikke en silkekjole, men det var jeg smart nok til å ikke si høyt. Prikken over i'en ble et par sko med ti centimeter hæl, og et hårbånd med glitrende stener på. Hårbåndet hadde jeg laget selv. Egentlig ville jeg ha en prinsessekrone, men der satt mamma foten ned.

Festen skulle holdes hjemme. Tretten mennesker skulle sitte rundt bordet på kjøkkenet, og så skulle det være et eget bord for barna i stuen. "Barna" var alle under konfirmasjonsalder, og bestod av totalt fire personer.

Jeg var spent på konfirmasjonsgavene. Jeg kjente et par mennesker med relativt rike foreldre, så forventningene var høye. Hvor rike er "relativt rike"?For å gi et par eksempler: en av dem fikk en bil til fjortenårsdagen. Den andre fikk et toetasjers hus til attenårsdagen (eller var det kanskje 20årsdagen?). Hva disse fikk i konfirmasjonsgave vites ikke, men jeg vil anta det var en del.

Selv fikk jeg ikke så mye penger. Jeg fikk for det meste ting og smykker. Av tante og onkel fikk jeg et par nydelige øredobber i sølv. Dette førte til at jeg tok hull i ørene som nittenåring. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha hull i ørene, men slik ble det altså. Jeg fikk ringer, mp3-spiller (en sånn fancy en), og et par hjemmelagde ting. Jeg tror de eneste som faktisk ga meg penger, var pappa (som ikke var invitert i konfirmasjonen), hans foreldre (farmor og farfar), og bestemor, samt et par av lærerne jeg hadde hatt opp igjennom.

Det var en slags tradisjon min familie hadde. Ved hver skoleavslutning ga vi lærerne blomster og kort som takk for et fint skoleår (høhø..Du kan lese mer om mine voldsomt flotte skoleår i innlegget med tittelen "sinte stemmer og mennesker med kniv", her), og så fikk vi til gjengjeld en liten oppmerksomhet på konfirmasjonen. 

Det var en fin dag. Huset var pyntet i hvitt og rosa. Vi hadde koldtbord og gode kaker. Bestemor S hadde bakt favoritten min. Folk sang fine sanger til meg, og bildene som ble vist frem var ikke så alt for gale.

Jeg tror muligens mye av grunnen til at det ikke ble noe særlig med penger, var at 'alle' visste jeg kom til å spare dem til å kjøpe meg silikonpupper. Familien min er motstander av plastisk kirurgi, fillers og alt som er å 'tukle med kroppen'.

Flere av gavene jeg fikk til konfirmasjonen har jeg fremdeles (mp3-spilleren avgikk med døden på en sandstrand et års tid senere), og silikonpuppene jeg så fryktelig ønsket meg, fikk jeg til 21årsdagen. Av pappa, faktisk.


0 kommentarer



Å miste noen som betyr så mye...


Kategori: Livet // 11.05.2017 kl.17:47 // Ingen kommentarer


Du kom til meg en dag i 2013.

Jeg elsket deg umiddelbart.

Du strålte mot meg der du lå.

Så uskyldig og urørt.

Du hadde enda ikke lært dine første banneord eller fått dine første upassende bilder lagret i minnet.


Men den tid kom tidsnok.

Du ble raskt en del av livet og hverdagen min.

Du var det første jeg så om morgenen, og det siste jeg så om kvelden.

Du var med meg på fest.


Du ble med meg til sengs.

Du vekket meg om morgenen.

Du var der da ingen andre var der.

Trøstet meg uten ord, fikk meg til å tenke på noe annet.

Du var en viktig forbindelse.

Du hjalp meg å komme i kontakt med mennesker.

Jeg følte meg alltid litt tryggere da du var med.

Da jeg kunne stirre på deg, istedenfor på ansiktene rundt meg.

Årene har gått, og du har blitt eldre. Du er ikke lenger like sprek som du var. Du har tatt skade av årene våre sammen, og det gjør meg vondt å se. Du stråler fremdeles, men du lystrer ikke lenger mine kommandoer.  Du har sprekker i fasaden, og du vil ikke lade - enda jeg har byttet ut laderen så mange ganger for din skyld. Forsøkt å gjøre deg fornøyd. "Dette tilbehøret støttes ikke", forteller du meg. Det går mot slutten for deg nå. Prosenten din synker stadig. Noen ganger glimter du til. Tar til deg litt strøm. Så blir du snurt igjen. Prinsesse vil ikke.



Takk for alle minnene, gamle venn.
Måtte du hvile iPhred.


0 kommentarer



Svenske brukte 1million kr på plastisk kirurgi


Kategori: Jessica liker // 10.05.2017 kl.18:51 // 4 kommentarer


Tidligere denne uken skrev jeg om tjuefem år gamle Luis som har brukt 278.000 kroner på å bli en alv fra Ringenes Herre (les her). Dèt høres kanskje ekstremt ut for noen, men er ingenting mot beløpet jevnaldrende Pixee Fox fra Sverige har brukt på å forvandle seg selv fra menneske til tegneseriefigur.



FOTO: GOOGLE / hotphotosandvideos.com

Den tjueseks år gamle kvinnen har nemlig gjennomgått over hundre(!) operasjoner, til en samlet prislapp på èn million kroner! Disse omfatter blant annet implantater i bryst og rumpe, fjerning av seks ribbein, permanent leppeforstørrelse med fettransplantasjon og permanent endring av øyenfarge. 



Pixee's mål er å ligne tegneseriefiguren Jessica Rabbit, og har, til tross for sine mange operasjoner, planlagt hele ti nye operasjoner i løpet av 2017. Hun har også en drøm om å komme i Guinnes rekordbok for slankeste midje. Hennes nåværende midje er på imponerende 35 centimeter, og hun bruker jevnlig korsett for å gjøre den smalere.




Til daglig er Pixee bosatt i North Carolina i USA hvor hun jobber som glamourmodell. Pengene til hennes mange kostbare operasjoner kommer dog stort sett fra donasjoner fra fans.


4 kommentarer



De to ordene som endret alt


Kategori: Jessica misliker // 10.05.2017 kl.10:48 // 7 kommentarer


Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge om dette, men føler nesten jeg må likevel. En stor del av det å skrive en blogg er å bli delt og kommentert. Noen deler selve blogginnlegget, andre deler kanskje bare setninger eller bilder. Så fremst vedkommende linker tilbake til meg, synes jeg bare det er stas.


FOTO: screenshot av en annen bloggers innlegg.

Noe jeg derimot ikke synes er like stas, er når folk med vilje vrir og vender på setningene mine. Når de med viten og vilje feilsiterer. Et godt eksempel her er innlegget jeg skrev for en stund tilbake, kalt "nå kommer sexdukkene for pedofile" (les her). Dette snappet en annen blogger opp, delte videre på sin blogg, og linket tilbake til meg. Helt greit det, hadde det nå bare ikke vært for at han la til to små ord i overskriften som endret alt.

Ordene var "endelig" og "oss".

Med det gjorde han min overskrift "nå kommer sexdukkene for pedofile" om til "da kommer endelig sexdukkene for oss pedofile", som fører til at man oppfatter setningen helt annerledes. Da vedkommende så skrev i samme innlegg at dette var noe jeg hadde skrevet, og linket til bloggen min, kjente jeg det kokte i toppen.

Det kan kanskje virke som en bitteliten og ubetydelig bagatell, og det kan gjerne tenkes at jeg overdramatiserer / legger for mye i det hele, men i mine øyne fremstiller vedkommendes overskrift det som at 1) jeg har lengtet etter disse dukkene i lang tid (ref: endelig), og 2) jeg er pedofil (ref: oss pedofile). Dette stemmer jo overhodet ikke med virkeligheten!



HVORDAN VILLE DERE REAGERT I SAMME SITUASJON?

 


7 kommentarer



Sinte stemmer og mennesker med kniv


Kategori: Personlig // 09.05.2017 kl.22:29 // 2 kommentarer


Det er et tema jeg lenge har hatt lyst til å ta opp. Det temaet er mobbing. Ikke det faktum at mobbing er et reelt samfunnsproblem, for det vet vi allerede. Ikke det faktum at mobbere også sliter, for det tror jeg er kjent for de fleste. Heller ikke det faktum at mobbing kan føre til nedsatt selvtillit, manglende tro på seg selv, depresjoner, angst og / eller selvmordstanker, for også dèt har mediene informert oss om.

Det jeg vil ta opp med dere i dag, er noe jeg lenge har savnet å høre om i mediene. Noe jeg aldri har sett eller lest andre fokusere på tidligere. Kanskje er det fordi akkurat denne delen av mobbing er vanskelig å sette ord på. Vanskelig å forklare på en måte som gjør at utenforstående som ikke selv har opplevd det likevel kan forstå.

Jeg har bestemt meg for å gjøre et forsøk. Det er på tide vi bringer dette temaet opp og frem i lyset.



FOTO: SELFIE. | FUCK MOBBING! |


For eventuelle nye lesere kan jeg starte med å fortelle litt om min egen bakgrunn: Jeg er vokst opp som et mobbeoffer. I flere år besto hverdagen min av slag og spark. Av trusler om drap og voldtekt. Av ensomme kvelder hjemme på soverommet, mens alle andre var ute og hadde det gøy. Av å bli valgt sist i lagsport i gymmen, og ingen å jobbe i gruppearbeid med. Av hånlige ord ropt etter meg i skolekorridoren, eller skrevet på tekstmelding eller chat. Av telefoneterror. Av manipulerte bilder av meg selv på internett. Av mennesker som stirret litt ekstra på meg i byen, fniste bak ryggen på meg og tok bilder. Av rykter. Av fremmede mennesker som kom bort til meg og spurte "er det sant at..?", eller gikk rett bort og fiket til meg fordi de trodde jeg hadde gjort et eller annet med typen deres. Det er artig hvordan man som jomfru og ukysset (som jeg var den gang) kan ha rykte på seg for å ha pult alle guttene i hele byen. Hvordan man kan bli stemplet som hore når det mest slutty man har gjort er å bleke håret pornostjerneblondt.

"Du ville vært så fin med mørkere hår", har jeg flere ganger fått høre som voksen. Helt ærlig tror jeg kanskje de har rett. Likevel kommer jeg aldri til å ta tilbake min opprinnelige hårfarge.

Når jeg ser meg i speilet vet jeg at jeg ikke er stygg. Når andre mennesker forteller meg at jeg er pen - eller til og med vakker - tror jeg på dem. Likevel har jeg dager hvor jeg bare har lyst til å smadre ansiktet på meg selv. Dager hvor jeg har lyst til å legge meg under kniven og operere meg til det ugjenkjennelige.

Spørsmålet man bør stille her, er "hvorfor?". Hvorfor er jeg så imot å farge håret mørkt enda jeg tror det ville se bra ut? Hvorfor har jeg innimellom lyst til å totalforandre utseendet mitt enda jeg ikke anser meg selv for å se stygg ut?


Svaret er så enkelt som det er vanskelig. Svaret er fortiden min. De aller fleste mennesker som har opplevd noe vondt i fortiden, har forskjellige triggere som utløser vonde minner. Det kan være et navn. Det kan være et sted. En lukt. Kanskje et ord eller en setning.

For mange mobbeofre er den triggeren en selv. Ens eget utseende eller stemme. Klær man har gått i, hårfarger man har hatt.



Hvorfor det er slik kan man undre seg over. Skal jeg komme med en teori vil jeg si det bunner i at mobbing ofte går på en person utseende. Når man gang på gang får høre at det ansiktet man ser i speilet, eller den stemmen man snakker med, ikke er bra nok, lærer man kanskje å forbinde akkurat disse delene av seg selv med noe negativt. Med vonde opplevelser forårsaket av nettopp det at man ikke var "bra nok".

For meg er mine triggere å se meg selv med mørkere hud og hår. Det er smilet mitt, stemmen min og det å la andre ta bilde av meg. Det er lår som klistrer seg sammen på en varm sommerdag. Det er enkelte setninger og ord. Meg selv i bikini. Sinte stemmer, og mennesker som står med kniv.


2 kommentarer



Jessica tipser: tv-serier


Kategori: Jessica liker // 09.05.2017 kl.11:56 // 2 kommentarer


Jeg elsker tv-serier og handler nye serier eller sesonger jevnlig. I disse streamingtider hvor netflix, popcorntime, viaplay m.fl. har tatt over verden kan det kanskje virke noe bortkastet å legge penger i DVD / blu-ray, men når internett plutselig er nede en dag, skal jeg love at de gode, gamle disc'ene er gull verd.


DIREKTELENKER: | SupernaturalPretty little liars Buffy the vampire slayer |

01 SUPERNATURAL
Da brødrene Sam og Dean Winchester var små ble moren deres drept av en guløyd demon. Siden den gang har deres far tatt opp jakten mot det overnaturlige i et håp om å en dag finne demonen som drepte hans kone. Serien starter med lillebror Sam som har begynt på universitetet hvor han, sammen med kjæresten Jessica, planlegger et helt vanlig liv med utdannelse og jobb. Kort tid etterpå dukker storebror Dean opp og forteller at faren deres er savnet. Når Sam avfeier Dean og går tilbake til soverommet, finner han Jessica bokstavelig talt i fyr og flamme oppunder taket - nøyaktig den samme måten guttenes mor ble drept på. Han bestemmer seg da for å bli med storebror på leting etter faren og den guløyde demonen som nå har drept to av de menneskene som sto ham aller nærmest.

02 PRETTY LITTLE LIARS
Venninnegjengen Hanna, Emily, Aria, Spencer og Alison samles til en hyggelig kveld med sleepover. Når jentene våkner er Alison sporløst forsvunnet. Det hele blir fort en forsvinningssak. Ett år senere er hun fremdeles ikke funnet. Alisons venninner begynner å motta truende tekstmeldinger fra en anonym avsender som kaller seg A. Først tror de det er Alison som tuller med dem, men når Alisons lik blir funnet, blir tekstmeldingene bare hyppigere og mer truende. Det blir snart klart for jentene at denne A er over alt. H*n ser alt, vet alt, og gjør de ikke som de får beskjed om, kan konsekvensene bli fatale.

03 BUFFY THE VAMPIRE SLAYER
Etter å ha brent ned gymsalen på sin forrige skole flytter Buffy Summers og hennes mor til Sunnydale. Buffy finner seg fort til rette og får gode venner, men oppdager snart at selv om hun klarer å blende inn som en helt vanlig jente, slipper hun ikke unna sin plikt som vampyrjeger. Igjen må Buffy redde verden fra vampyrer, hekser og demoner, samtidig som hun prøver å beholde skoleplassen, vennene og karakterene sine.

 

HAR DERE SETT NOEN AV DISSE SERIENE?


2 kommentarer



FRP klinker til med nok et idiotisk forslag!


Kategori: Jessica misliker // 08.05.2017 kl.19:46 // Én kommentar


Jeg blander meg sjelden inn i politikken. Med det mener jeg å si; jeg går sjelden ut mot navngitte partier og kaller dem, eller sakene deres, nedverdigende ord. I dag skal jeg gjøre et unntak. Fremskrittspartiet - ofte forkortet FRP - har jeg hatt i vranghalsen siden den dagen en tydelig ruset partileder kauket "morna, Jens!" på landsdekkende TV. Ikke fordi det ikke har kommet mye tull fra den kanten lenge før den tid, men fordi det var i dèt øyeblikket jeg mistet siste rest av respekt for partileder.

Det finnes en tid for å oppføre seg tullete, beruset og fjortis, men den tiden er ikke under en seriøs valgkamp og det attpåtil i beste sendetid. Man må gjerne ta seg et glass vin for å roe nervene, men når partileder fremstår som om hun har bælmet sprit med begge henda den siste timen - sorry, det imponerer lite.

Siden den gang har det bare ballet på seg med idioti fra den kanten. Vi kjenner alle til FRP's asylspolitikk, så det skal jeg spare meg for å gå nærmere inn på. Noen vet kanskje også at FRP mener det bør skytes langt mer ulv enn det som allerede er vedtatt (ref: her), hvilket helt ærlig har gitt meg fantasier om å kjøre en støvel opp dit solen aldri skinner på samtlige medlemmer av partiet. 

Akkurat da jeg trodde det umulig kunne komme mer dumskap fra dette partiet, klinker de jammen til igjen!



FOTO: E24.NO

Denne gangen er det ytringsfriheten vår de vil til livs.

Ytringsfrihet er et begrep som beskriver menneskets rett til å utrykke (ytre) seg både gjennom verbal kommunikasjon så vel som ikke-verbal. Under ytringsfriheten går den enkelte nordmanns rett til å kle seg som han selv vil, høre på den musikken han selv ønsker, og selv velge religiøs tilhørighet.

Tidligere har man kunnet søke fritak om skolegudstjeneste dersom man tilhører en annen religion, eller rett og slett ikke ønsker å delta. De siste årene har også stadig flere skoler droppet gudstjenesten. Dette vil FRP nå ha slutt på. Deres argument er at kristendommen er en viktig del av den norske kulturen, og at man ikke kan forstå Norge som land dersom man ikke forstår hva kristendommen har betydd for oss. På bakgrunn av dette ønsker partiet å gjøre skolegudstjenesten obligatorisk, slik at skolen ikke lenger har mulighet til å velge den bort.

Jeg har ingenting imot religiøse mennesker. Likevel mener jeg at religion ikke bør oppfordres. Religion er med på å skape skiller og fordommer mennesker imellom, og jeg tror oppriktig at så lenge det finnes religion, kan det aldri eksistere fred på jorden.

Kristendommen lærer oss å se ned på homofile, lesbiske og transseksuelle. Den lærer oss at onani er galt, og at mennesker (gjerne kvinner) som har mye sex, er skitne og mindre verd. Den lærer oss at voldtekt er ok, og at menn er verd mer enn kvinner. Å gjøre en religion som representerer slike holdninger et obligatorisk innslag i skolen, er for meg galskap.

Dette, kjære Fremskrittspartiet, er inget fremskritt: det er et gigantisk tilbakesteg! 


1 kommentar



Håpet om å finne henne i live


Kategori: Livet // 08.05.2017 kl.14:31 // 8 kommentarer


Vet dere hvordan jeg startet dagen i dag? Med hjemmelagde pannekaker! Å spise pannekaker til frokost har jeg ikke gjort siden jeg gikk på barneskolen, men i dag følte jeg det passet seg.



Etter syv dager på rømmen har minstejenta vår, Argentina, endelig kommet hjem igjen! Tilsynelatende i god behold også, selv om hun halter litt på den ene poten. 



Før jeg la meg i går kveld byttet jeg ut fôret i fellen og sprayet gulvet med litt catnip / kattemynte, og jammen satt hun ikke i fellen i dag morges! Jeg er så lettet! Spesielt med tanke på at jeg virkelig hadde begynt å miste håpet om å finne henne i live, i og med at hun er så liten og forsvarløs, og har vært innekatt hele livet.

Heldigvis gikk det bra denne gangen, og hun er trygt hjemme igjen!


8 kommentarer



Nå kan du harryhandle i Sverige fra din egen stue


Kategori: Jessica liker // 07.05.2017 kl.19:49 // Ingen kommentarer


Hva er vel mer typisk norsk enn en skikkelig harryhandel i nabolandet? Hver sommer hiver norske familier seg i bilen og legger i vei mot Godisfabrikken og Nordbysenteret for å handle til svenske priser.

Dette kan fort by på uventede utgifter i form av bensinpenger frem og tilbake, fergetur, og ikke minst det faktum at vi har en tendens til å gå fullstendig amok når vi først er der, og handle mye mer enn det vi egentlig hadde tenkt.

Tilhører du den andelen som ikke har tid, eller råd, til å legge turen til Sverige i år, eller kanskje rett og slett ikke gidder alt stresset forbundet med turen, men likevel har lyst til å handle til svenske priser, bør du lese videre. Nå kan du nemlig handle i Sverige hjemme fra din egen stue, og det helt uten skjulte kostnader!




Nettbutikken XLGODIS.SE er fylt med godteri og brus, energidrikker og annet snacks i samme prisklasse som du finner i Sverige. Det eneste du betaler i tillegg til varene, er fraktkostnad. Varene sendes tollfritt til din nærmeste post i butikk i løpet av et par dager.

Bruker du rabattkoden xlgodis10 får du dessuten 10% rabatt på bestillingen!

 


0 kommentarer



Ville bli en alv, tok operasjoner for 278000 kr


Kategori: Jessica liker // 07.05.2017 kl.13:02 // Én kommentar


Hvem har vel ikke stått foran speilet og tenkt at det ville være fint om brystene var litt større, nesen litt mindre eller rumpa litt rundere? Komplekser er naturlig, og alle har det i større eller mindre grad. Senest i går delte jeg et innlegg om mine egne puppekomplekser. Innlegget, som har fått tittelen "jeg var fjorten år og hadde silikonpupper", kan leses her.

For noen er imidlertid ikke dèt nok. Noen mennesker har så store komplekser at de aller helst bare vil operere seg til å bli en helt annen person. Barbie, Kim Kardashian eller Megan Fox, for eksempel.

25 år gamle Luis fra Argentina hadde imidlertid et litt annet ønske da han la seg under kniven: han ville bli en alv.




FOTO: dailymail.co.uk | Slik så Luis ut før forvandlingene


Etter å ha blitt utsatt for mobbing i barndommen utviklet argentinske Luis Padron en interesse for fantasyuniverset. Hans store drøm ble å se ut som en av alvene i Ringenes Herre.



Luis har i dag tatt kosmetiske operasjoner for over 278.870 kroner. Disse inkluderer full bleking av hud, hår og øyenbryn med laser, permanent fjerning av kroppshår, fettsuging av hake, neseoperasjon, fem operasjoner for å endre farge på øynene,  botox, fillers (x40).

PICS BY LUIS PADRON / CATERS NEWS - (PICTURED: Luis is trying to transform into a real life elf and fantasy being - he's spent over 35kUSD to achieve his dream on surgeries and procedures, along with a 5kUSD ritual to bleach his skin and stop it from tanning, large lenses and more) - A fantasy fanatic has spent over USD35,000 on plastic surgery including laser skin bleaching and to become a REAL-LIFE ELF. Luis Padron, 25, from Buenos Ares, Argentina, became obsessed with the world of elves, angels and fantasy beings after being bullied as a child. He became determined to look like his favourite otherworldly characters and sourced inspiration from films including Labyrinth and The NeverEnding Story. To look more like an elf, Luis started bleaching his hair and skin and now he has a USD5,000-a-month ritual applying specialist creams, dyes, treatment and SPF100 sunscreen. Additionally, he?s splashed over USD35,000 on surgery including liposuction on his jaw, a rhinoplasty, full body hair removal and operations to change his eye colour. Luis gets stared at for his unusual look but says he doesn?t care what people think and that he won?t stop until he has fully transformed into an elf. He's planning surgery to make his ears pointed, hair implants for a heart-shaped hairline and a limb lengthening op to make him 6ft 5. - SEE CATERS COPY

Han bruker også nærmere 45000 kroner i måneden på ansiktsprodukter. I dette inngår alt fra sminke og fuktighetskremer til botox, solfaktor og kremer med blekemidde, samt sclera-linser for å gi en illusjon av større øyne.



Han er imidlertid ikke helt fornøyd ennå, og planlegger også operasjoner for å få permanente alveører, hjerteformet hårfeste, ansiktsløft, øyeløft for å få en mer kattelignende fasong, muskelimplantater og forlenging av bena for å bli høyere.


1 kommentar



Jeg var 14 år og hadde silikonpupper


Kategori: Personlig // 06.05.2017 kl.21:44 // 2 kommentarer


Lav og lubben. Det hadde jeg vært lenge. Jeg var ikke direkte tjukk. Jeg var ikke overvektig. Jeg hadde bare litt valpefett. Veldig slanke legger, men lår som klistret seg sammen. Veldig slanke håndledd, men armer som man kunne klype godt i. Smale hofter, men en mage som bulte godt ut over trusekanten. Når man er èn av veldig få jenter med litt valpefett på kroppen i en klasse hvor de aller fleste har innovermage og mellomrom mellom lårene, blir man stemplet som tjukk. Man blir sett på, og ser kanskje også seg selv, som større enn det man egentlig er.

Jeg var ikke den eneste med valpefett på kroppen. Absolutt ikke. Forskjellen på meg og de andre med store lår og bulemage, var at de gjerne også hadde formene som passet til. Jeg derimot, var flat. Stor mage, men ingen pupper. Store lår, men ingen rumpe.

Jeg var fjorten år da jeg innså at enten måtte jeg slanke meg syltynn - for da gjorde det ikke noe at jeg ikke hadde former - eller så måtte jeg få størrelse på frontpartiet litt brennkvikt.

Da slankekuren ikke gikk rette veien, var det tid for å fikse på puppene. "Mamma, kan jeg få silikonpupper?", spurte jeg mamma en dag vi satt i bilen på vei hjem fra kiwi. Mamma lo rått. "Nei, men hvis du begynner å spare nå så har du kanskje råd når du er femti!". Svaret hennes ga meg lyst til å henge meg i taklampa.



FOTO: TUMBLR | Slik drømte man altså om å se ut en gang, og så vel ca slik ut også.


Det ble sommerferie. Den aller siste dagen i sommerferien gjorde jeg noe jeg tidligere hadde himlet med øynene av at andre gjorde: jeg fylte ut bh'en min. "Jaha", tenker du kanskje, "så du la litt papir eller bomull i bh'en. Big deal". Hadde det enda bare vært så vel. Hadde jeg enda bare nøyd meg med å fylle ut bh'en med papir eller bomull - men nei. Jeg ville ikke ha 'litt større' pupper. Jeg ville ha kjempestore. De aller største på hele skolen. Så jeg dro på sparkjøp, kjøpte meg en billig bh i D-cup, tok den på og fylte den ut med èn stk sammenbrettet t-skjorte i hver cup. Jeg så meg i speilet og følte meg endelig fornøyd. Vel, de var enda litt små, men det fikk duge. Endelig så jeg ut som en sexy attenåring, ikke en tjukk niåring. 


Jeg kan fremdeles huske den første skoledagen. Mamma kjørte meg. Hun stirret mistenksomt på puppene mine, og jeg glante intenst ut av vinduet og ba til gud og andre fantasivesener om at hun ikke måtte spørre hva som hadde skjedd med frontpartiet mitt sånn over natten. Hun visste det nok, men jammen skulle jeg nekte meg blå om hun våget å spørre!


På skolen glante de også. Ingen turte å si noe. Ingen turte å spørre. Et par uker senere begynte ryktene å gå. "Har du sett boobsa til Jessica, eller?", kunne jeg høre det hviskes her og der, "tror du de er ekte?". Det var spennende. Det var gøy. De hadde altså lagt merke til frontpartiet mitt. Det likte jeg. Selv la jeg godt merke til hvor mye snillere og hyggeligere alle plutselig var blitt. Det var ikke nødvendigvis slik at jeg ikke ble banket gørra ut av, for det gjorde jeg strengt talt fremdeles, men flere av dem unnskyldte seg igjen etterpå. Ville være 'hemmelige venner' på fritiden. Jeg moret meg glugg, fordi jeg visste det var på grunn av puppene. Hadde de enda bare visst at puppene var like falske som vennligheten deres.

Jeg fikk god selvtillit på grunn av de falske puppene. Det er rart hvordan noe så relativt ubetydelig, som man VET at er falskt, likevel kan skape selvtillit.

Da jeg omsider følte meg selvsikker nok til å fjerne den alt for store bh'en som jeg vasket hver kveld, og t-skjortene jeg byttet ut hver morgen, innså jeg at jeg hadde dritt meg ut. Hvordan kunne jeg noen gang fjerne puppene nå, uten at alle skulle få vite at de hadde vært falske hele tiden? Jeg hadde jo nektet meg blå på alt sammen hele veien. Stått på at disse puppene var hundre prosent naturlige. Påstått at jeg var en såkalt 'late bloomer' som hadde 'forandret seg skikkelig i løpet av sommerferien'. Jeg kunne ikke gå fra en D-cup til en A-cup over natten og innbille meg at ingen ville legge merke til det og legge sammen 2+2. "Har tatt ut silikonpuppene", vurderte jeg å si, men fant ut at det også ville bli for dumt. Nei, jeg fikk beholde de falske puppene, og heller fjerne dem når jeg begynte på videregående. En ny skole, med nye elever, som ikke kjente meg.

Så kom det første året på videregående. Første skoledag. Jeg sto der på rommet mitt, med bh'en og de to t-skjortene i hånden. "Tenk om noen i klassen har større pupper enn meg?", tenkte jeg der jeg sto, "er jeg klar for å gå tilbake til å være jenta uten pupper?". Nei, jeg var ikke det. Så jeg fikk ta på meg de falske puppene denne dagen også. Så kunne jeg heller gå uten neste dag - for hvem faen husker vel hvordan klassekameratenes pupper ser ut første skoledag? Jeg skulle i alle fall legge godt merke til frontpartiet på de andre jentene for å se om det var noe å bekymre seg for.

Dere har vel gjettet det allerede: Første skoledag ble jeg glanet på. Jeg ble stemplet som en bimbo. De andre jentene i klassen min hadde alle små pupper, derfor ble mine (falske) en voldsom kontrast. De ble kommentert. Jeg hørte dem snakke om "hun der med puppene" i friminuttet. Nei, jeg fikk bare stå i det ett skoleår til.


Jeg sluttet ikke å 'kle meg ut' før det året jeg fylte atten. Da droppet jeg D-cup'en og de sammenbrettede t-skjortene. Kjøpte meg en bh som faktisk passet til det jeg fra naturens side var utstyrt med. Jeg merket at folks respekt for meg forsvant sammen med de falske puppene. Tenkte lenge over dette. Det fascinerer meg fremdeles den dag i dag, hvor annerledes man blir behandlet av andre mennesker på grunn av slike små, utseendemessige bagateller.


Den dag i dag har jeg en E-cup. Jeg fyller ikke ut bh'en min med t-skjorter lenger. Puppene er der, også når jeg står naken foran speilet. Jeg kan dusje med dem uten å måtte ta dem av og henge dem til tørk etterpå. Det er en veldig fin følelse ;)


2 kommentarer



Kjenn din fiende


Kategori: dyr og miljø // 06.05.2017 kl.13:50 // 10 kommentarer


Jeg har lenge hatt lyst til å dele mine tanker om innvandring. Da spørsmålet dukket opp i en spørsmålrunde jeg hadde for en tid tilbake, bestemte jeg meg for at nå var det på tide å faktisk gjøre det.

Jeg kan starte med å fortelle at der jeg kommer fra, er det fryktelig mange utlendinger. Mitt aller første møte med noe utenlandsk var faktisk min egen farfar. Farmor pratet norsk, men farfar nektet. Den dagen han døde kunne han fremdeles bare ett norsk ord: hest.

Jeg har også hatt utlendinger i klassen min helt siden barneskolen. Allerede i førsteklasse hadde vi en hjelpelærer fra Taiwan. I senere år fikk vi elever fra Sverige og Island. Vi hadde ei jente i klassen som var halvt Marokkansk. På videregående kom jeg i klasse med ei muslimsk jente fra Somalia. Hun ble en av mine aller beste venninner. Hun, og ei jente som var halvt spansk. Vi hadde klassekamerater fra Burma og fra Polen. Jeg har hatt venner med opprinnelse fra Lithauen, Polen, Israel, Bulgaria, Chile, Spania, Sverige, Italia, Bosnia, m.fl.


ILLUSTRASJONSFOTO: SMILESONWHEELS.COM.


Det gjør meg vondt når jeg hører mennesker jeg har blitt kjent med de siste 2-6 årene fortelle meg at de er motstandere av innvandring og ønsker full stopp. At mennesker av utenlandsk opprinnelse ikke har noe i Norge å gjøre. At de har kommet for å spre kvalme. Voldta, deale narkotika, stjele og sloss. At de ikke gjør annet enn å gå på NAV og snylte.

Jeg forstår godt at det er lett å sitte på sin høye hest og dømme andre mennesker. Mennesker med en annen hudfarge eller religion. Mennesker som snakker et annet språk, som ikke kan norsk, eller som kanskje sliter med å uttale ordene riktig. Mennesker som ikke spiser det vi spiser, eller som kler seg på en måte man ikke forventer av "ekte nordmenn". Men før du retter dine dømmende fingre mot alle som ikke er som deg; kom deg ut og bli kjent med dem. Det at du har blitt stoppet av en tigger på gata, gir deg ikke grunnlag for å si at ALLE utlendinger er pakk som bare vil ha pengene dine. Det at du har lest i avisen om en utlending som har voldtatt eller havnet i slosskamp, gir deg ikke grunnlag for å hevde at ALLE utlendinger er voldtektsmenn eller ute etter å starte bråk. Utlendinger er like forskjellige som deg og meg. De er ikke alle den samme personen. De aller, aller fleste, er veldig, veldig hyggelige mennesker. 

Jeg er ikke motstander av innvandring, men jeg synes heller ikke vi skal ønske alt og alle velkommen til landet. Alt med måte, som det så pent heter.


Jeg synes vi burde stille strengere krav til hvem som får oppholdstillatelse i landet. Gjøre research, og nekte mennesker opphold dersom de tidligere har begått alvorlige lovbrudd i sitt hjemland. 

Innvandrere som begår alvorlige lovbrudd mens de oppholder seg i Norge bør sendes tilbake til sitt hjemland og nektes å komme tilbake til Norge. Dette gjelder uansett hvor lenge de har vært her, og hvor godt integrert de er. 

Asylsøkere /innvandrere / flyktninger som under sitt opphold ikke viser tegn til å ville integreres (lære språket, bli kjent med nordmenn etc) bør sendes ut.

Asylsøkere / flyktninger som under sitt opphold viser tegn til å ville integreres (lære språket, bli kjent med nordmenn etc) bør få bli, selv om det kanskje, i tiden mens de har oppholdt seg her, har blitt trygt for dem å "dra hjem igjen".

 


 Helt til slutt vil jeg bare komme med en artig liten faktaopplysning til de av dere som jevnlig klandrer innvandrere / utlendinger for at vi i Norge "ikke har råd" til en bedre eldreomsorg;

den norske stat gir årlig et beløp på om lag 50 millioner kroner av det norske folks skattepenger i støtte til pelsnæringen. Pelsnæringen er industrien som aler opp pelsdyr som rev og mink på pelsfarmer for så å rive av dyrene pelsen og selge den til blodpris. Ønsker DU en bedre eldreomsorg her i landet bør DU starte med å skrive under på den årlige underskriftskampanjen om at du ønsker pelsnæringen avviklet.
Alle mennesker, uansett hvilket land de kommer fra, har rett på trygghet. Det er en menneskerett. Derimot er det ingen menneskerett, ei heller en nødvendighet, å eie en minkpels. 

Det handler om å kjenne sin fiende, og å sette ham på plass.  Asylsøkere og innvandrere er ikke 'fienden'. Fienden er idioten som sitter med ansvaret for å forvalte det norske folks skattepenger på en fornuftig måte som gagner alle, og som år etter år bestemmer at det er viktigere å holde pelsfarmene i drift enn å sikre at folket har et verdig liv.


10 kommentarer



Hva om hun aldri kommer hjem?


Kategori: Livet // 05.05.2017 kl.22:14 // 2 kommentarer


Det er nå tre dager siden Argentina forsvant. Det er nå jeg burde begynne å forberede meg på at hun kanskje aldri kommer hjem. At jeg kanskje aldri finner henne, og aldri får vite hva som har skjedd. At hun kanskje ligger død et sted, og ikke finnes lengre.




Selfie.


I dag har vi grillet. Espen, meg og Daniel. Jeg hadde et lite håp om at lukten av grillmat ville nå henne, hvor enn hun er i verden, og fange nysgjerrigheten hennes. Er hun fremdeles i live, er hun antagelig veldig sulten.



Alt håp er imidlertid ikke ute helt enda. I går fikk jeg låne en kattefelle. Den skal stå ute over natten med litt mat i. Så er det bare å krysse fingrene for fangst.


2 kommentarer



Nå kommer sexdukkene for pedofile


Kategori: Jessica misliker // 05.05.2017 kl.11:31 // 9 kommentarer


Man skal som kjent høre mye før ørene faller av. Derimot skal man ikke vandre så fryktelig langt inn på facebook før man ser ting som kan få deg til å sette frokosten i halsen.





FOTO / KILDE: rebelcircus.com


Bildene du ser ovenfor er heldigvis ikke ekte barn. Det er dukker. Nærmere bestemt sexdukker. For pedofile.

Firmaet som produserer dukkene heter Trottla, og mannen bak firmaet, Shin Takagi, er selv pedofil. Hans tanke er at dersom pedofile får leve ut fantasiene sine med en dukke, vil kanskje færre forgripe seg på ekte barn.

Gode intensjoner fra mr. Takagi, absolutt, men hele dette konseptet med å lage realistiske dukker basert på barn helt ned i femårsalderen og kle dem opp i nettingstrømper, stringtruser og andre voksenklær, for så å shippe dem til en kåt faen i indre troms eller hvor enn det måtte være, er en tanke som mildt sagt gjør meg veldig kvalm.

 

HVA TENKER DERE?


9 kommentarer



14 fakta som vil endre ditt syn på menneskeheten


Kategori: tanker // 04.05.2017 kl.20:47 // 6 kommentarer






D
et er ikke før man virkelig setter seg ned og begynner å tenke over hvordan vi faktisk fungerer, både kroppslig og sosialt, at man innser hvor absurd og sinnsyk menneskeheten må fremstå for eventuelle utenomjordiske. Folkens, la meg introdusere dere for oss selv! 


01 ♥ Menneskebarn er født uten tenner. Tennene vokser ut når barnet er mellom 5-12 måneder, og faller ut igjen når barnet er 5-6 år. Så vokser det ut nye tenner igjen.

02 ♥ Mennesker er født med ekstra organer de ikke trenger. Disse kan doneres bort.

(Vi er født med 2 nyrer og 2 lunger, men kan fungere fint med bare èn av hver)

03 ♥ Menneskebabyer er født med hoder som er mye større enn åpningen de fødes gjennom. Dette resulterer noen ganger i at de sitter fast. Da må man kutte opp barnets mor nederst ved magen for å dra ut barnet gjennom såret man har laget.


04 ♥ Hver 30.dag blør menneskekvinnen fra underlivet 3-7 dager i strekk uten å ta skade av det. Dersom hun ikke begynner å blø freaker hun ut fullstendig og kjøper seg en pinne å tisse på.


05 ♥ Noen ganger kloner gravide menneskekropper embryoet èn eller flere ganger. Babyene som da blir født ser helt like ut og kalles identiske tvillinger (eller trillinger, firlinger, alt ettersom hvor mange det er).

06 ♥ Selv om de kan snakke, velger mange mennesker å kommunisere ved bruk av fingre. Når et menneske gir deg tommel opp, er det positivt. Viser du den midterste fingeren til dem, blir de sinte. De liker IKKE den midterste fingeren. Mennesket synes den midterste fingeren er veldig provoserende.

07 ♥ Noen ganger når mennesker møter nye mennesker, finner de ut at "jepp, denne liker jeg!", og gjør ting sammen med ham eller henne. Dette kalles å være venner.



FOTO: Webshop.Storefront.no

08 ♥ BILDET OVENFOR VISER Menneskets små, hemmelige klær som de har under de andre klærne sine. Det kalles undertøy.



09 ♥ Mennesker har også egne klær spesielt laget for å ta på seg når det blir mørkt og de skal ligge helt stille i flere timer.

10 ♥ Noen mennesker betaler mye penger for å få en sprøyte som gjør dem bevisstløse slik at profesjonelle kan kutte dem opp og dytte noe unaturlig inn i brystene eller rumpa deres.



11 ♥ Mennesker bruker frukt til å lage en drikk som gjør at de knapt vet foran og bak på seg selv etter et par flasker, og får vondt i hodet neste morgen.

12 ♥ Når mennesker er lei seg renner det saltvann fra øynene deres.

13 ♥ Menneskers hud leger så raskt at noen mennesker lager hull i kroppen sin med vilje og stikker inn pynt laget av metall, eller injiserer blekk i huden.

14 ♥ Når to mennesker skal vise at de er glade i hverandre stikker de tungene sine i munnen på hverandre.


Vi er, når man virkelig tenker over det, ganske rare, eller hva?


6 kommentarer



Sykehuset glemte meg!


Kategori: Livet // 04.05.2017 kl.13:57 // 2 kommentarer


Solen skinner, det er varmt i været, og minstejenta er fremdeles borte. Jeg og var ute og lette etter henne i går kveld, da Sophie plutselig hang seg på. Her må jeg bare få skryte litt av Sophie; hun viste seg nemlig å være den beste letebuddien jeg kunne hatt. Hun sprang foran meg, stoppet opp og ventet på meg, og gikk inn alle de stedene jeg ikke kunne selv. Som inn i andres hager og hekker, og under terasser. Når hun ikke fant noe kom hun luntende tilbake, før hun sprang videre. Så hun noe, stoppet hun opp og ble sittende til jeg kom bort for å undersøke. Flinke pusen! Minstejenta fant vi dog ikke.



Dagens selfie. Myse, myse i solskinnet.


I dag tvang jeg meg opp av sengen klokken syv. Det er egentlig ikke så tidlig til meg å være, men etter leteturen i går kveld var jeg helt utslitt, og kunne nok trengt noen ekstra minutter på øyet.

Grunnen til at jeg sto opp var en legetime på Vestre Viken klokken 08:15. Denne hadde jeg fått på SMS. Ett minutt over tiden sto jeg i skranken for å si ifra at jeg hadde kommet. Der ble jeg møtt med et forundret blikk, for i følge dem hadde jeg slett ingen time i dag. Jeg dobbeltsjekket SMS'en for å sjekke at det var riktig dag og tidspunkt, og måtte også vise den til vedkommende i skranken. Hun dobbeltsjekket dataene sine, og nei, det var ingen time avsatt til meg i dag. hun kunne dessuten opplyse om at legen jeg hadde avtale med ikke jobbet i dag. Ikke kunne jeg få ny time heller, da dette er noe som må foregå gjennom henvisning fra lege.

Og tror dere ikke at da jeg endelig fikk satt meg ned hjemme klokken 12:00 og skulle ha noe å drikke, at jeg presterte å miste hele boksen rett i gulvet og halve innholdet rant inn under seng og komode? Åh, jadda!


2 kommentarer



Ungdommer skremmer meg mest av alt


Kategori: Livet // 03.05.2017 kl.10:39 // 7 kommentarer


I går hadde jeg tenkt å legge ned bloggen, men så skjedde dèt som ikke skulle skje: Argentina, min to år gamle, usteriliserte, vårkåte innekatt, klarte å åpne vinduet på soverommet mens Espen og jeg var i stuen og så film, og da vi gikk for å legge oss ble vi møtt av et vindu på vidt gap, og en kattefrøken som var sporløst forsvunnet. 




Slik ser hun ut, lille Argentina.


Selvsagt gikk jeg ut og lette etter henne i nattmørket, men med tre andre katter diltende hakk i hæl, ble det ingen vellykket kattejakt.

Da jeg sto opp i dag morges var hun fremdeles ikke kommet hjem. "Det tyder på at hun har paret seg", fortalte Espen meg. Akkurat dèt bekymrer meg ikke, selv om det selvsagt ikke er en ønskelig situasjon. Det som faktisk bekymrer meg, er om frøkna er tatt av rev eller har blitt offer for ondskapsfulle menneskers handlinger. Jeg husker fremdeles godt historiene jeg hørte da jeg gikk på ungdomsskolen, om russen som helte bensin på katter og tente på med lighter. Jeg husker fremdeles overskriftene jeg har sett i aviser. Katter som har blitt fôret med rottegift, som har blitt skutt på, eller som har blitt funnet med bena kuttet av. Jeg skal være så ærlig å si at det jeg er mest redd for av alt slettes ikke er den sultne reven i skogen, men de "dritkule" kidsa som synes det er gøy å plage dyr.

Riktignok har jeg aldri hørt om slike situasjoner her hvor jeg bor, men frykten er der likevel. For man vet aldri.


Fint om de av dere som bor i nærområdet (tuppeskogen / vonheim)
gir meg beskjed om dere ser henne.


7 kommentarer



Er du redd for å være alene?


Kategori: tanker // 02.05.2017 kl.15:41 // Én kommentar


Husker du da du var liten?
Hvor spennende det var da mamma og pappa dro ut sammen, og du fikk være hjemme HELT alene? Husker du hvor fri du følte deg da, når du hadde hele huset for deg selv, og kunne gjøre hva enn du ville? Når du kunne se på alle de filmene med attenårsgrense som du egentlig ikke fikk lov til å se på? Høre på musikk kjempehøyt så det ljomet i veggene? Synge så høyt du bare kunne. Danse, om du ville. Stjele godteri fra skapet, og gå på oppdagelsesferd på søster eller brors rom? Husker du hvordan du tenkte at du gledet deg til å bli voksen, for da kunne du bo helt for deg selv, og gjøre akkurat hva du ville, hele tiden? Spise hva du ville. Drikke hva du ville. Høre på musikk hvor høyt du ville. Se på det du ville. Legge deg når du ville. Husker du den gangen når den største drømmen var den dagen du ble voksen nok til å flytte ut, og kunne bo helt alene?



Jessica, ca 6 år. Hun synes det var megastas å være alene, hun.



Hva endret seg, egentlig?


Jeg er medlem av mange grupper på facebook. Jeg leser mye på internett. Jeg har, opp igjennom årene, kjent ufattelig mange mennesker. Det er spesielt ett scenario som går igjen flere ganger:

frykten for å være alene!

Ei jente eller gutt som leter etter kjæreste. De har ingen spesiell person i tankene. De har ingen de er forelsket i. De vil bare ha noen. En å være sammen med. En de 'matcher med'. Kanskje er de single fra før av, kanskje er de allerede i forhold. Forhold uten følelser. Forhold hvor kjærligheten er død. Forhold de vil ut av, men ikke tør å gi slipp på, før de har en annen å løpe til. Noen som venter på dem med åpne armer. Noen å erstatte den forrige partneren med.

Jeg synes det er så trist hvordan mennesker melder seg inn på datingside etter datingside bare for å finne noen å være sammen med. Hvordan de blir værende i forhold de ikke trives i, fordi de heller vil ha det kjipt enn å ta sjansen på å være alene.

Da vi var små kunne vi nesten ikke vente med å stå på egne ben, være selvstendige og få litt albuerom. Nå går mange rundt og virker nærmest livredde for å ikke ha en hånd å holde i. Da du var tre år satt du der og sa strengt til mamma at hun skulle ikke hjelpe til, for du ville "klare selv". Nå er du tretti. Du bor ikke med mamma og pappa lenger. Du bor med en partner. Og er det èn ting du absolutt ikke vil, så er det å "klare selv".

Hvilket bringer meg til spørsmålet: hva endret seg? Nøyaktig når var det all selvtillit (og selvrespekt?) tok bena på nakken og fløy ut av livet ditt? Nøyaktig når var det du tenkte at det å bo alene, ha litt albuerom, og gjøre hva du ville, var en skjebne verre enn døden? Når var det du fant ut at lykken var et dødt forhold, med noen du ikke er interessert i, mens du jakter på et grønnere gress bak vedkommendes rygg? Når var det du ble redd for å være alene?

Hva var det som gjorde barndomsdrømmen til et voksenmareritt?


1 kommentar


Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits