Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


*Sett inn clickbaitoverskrift her*


Kategori: Livet // 30.04.2017 kl.22:53 // 4 kommentarer


Norge [U-fårr-ut-sìG-bArt] : et lite land langt mot nord, hvor det i april-mai måned er mulig å oppleve de fire årstider i løpet av èn dag.

I dag strålte solen. Himmelen var knallblå, sommerfuglene fløy lavt, fuglene sang, og svigermor inviterte oss over på grilling. Vi lånte bil, kjørte den på vask, og la i vei mens Radio Norge fylte bilen med musikk.
 



Girl, you look fabulous NATURAL AND BORING  without makeup ^

 



Masse god mat og drikke i hyggelig selskap!
 



Selvsagt hadde vi også med oss lille Ronja!



Espen og hans mor løser verdensproblemer. Eller i alle fall hvorfor mopeden ikke fungerer som den skal.

Noen som gidder finne en overskrift til dette innlegget? Jeg orker seriøst ikke.


4 kommentarer



10 rare ting dama til Espen gjør


Kategori: Personlig // 29.04.2017 kl.11:02 // 6 kommentarer




01 ♥ Skrur på krana når hun skal på do.
02 ♥ Sier "årh, jeg er så lei av _", for så å neste dag foreslå dette som middag
03 ♥ Ler når hun er sur, og sier "nå blir jeg faktisk sur".

04 ♥ Sitter nede i dusjen når hun barberer leggene.
05 ♥ Bruker en onepiece med julemotiv som pysj i april
06 ♥ Fanger fluer, edderkopper etc i glass og slipper dem fri på utsiden.

07 ♥ Bestiller "noe du tror jeg vil like" i baren - HVER ENESTE GANG. Dels fordi jeg liker overraskelser, dels fordi jeg drikker så sjelden at jeg ikke har anelse om hva noe som helst faktisk er. Hvordan smaker sex on the beach? Har jeg i det hele tatt smakt det? Hvordan smakte cosmopolitan igjen? Isbjørn - den er god! Eller..?

08 ♥ Snakker til dyrene som om de skulle være barn. "Argentinaaa, hvor er du hen?", som om katta plutselig skal svare "herregud mamma, æ e på dass!".

09 ♥ Drikker av plastkrus for å slippe å vaske opp. HAHA!
10 ♥ Skriver ned hele livshistorien sin i worddokument som en slags terapi.


6 kommentarer



Det ingen snakker om


Kategori: tanker // 28.04.2017 kl.11:21 // 6 kommentarer


Vet dere hva jeg begynner å bli mektig lei av? Påstanden om at ingen snakker om temaer som mobbing, dyremishandling, kjøttindustrien, psykiske sykdommer, skolesystemet, ungdomspress, spiseforstyrrelser og tilsvarende problemstillinger.


FOTO: tumblr.com.
Beklager til dere som ble skuffet for at jeg ikke bretter ut egne tits for et par ekstra klikk på bloggen.


"Hun snakker om det ingen andre tør å snakke om",
er gjerne det man hører de gangene en blogger kommer opp og frem i mediene med et innlegg om en eller flere av overnevnte problemstillinger. I realiteten er vi fryktelig mange mennesker på sosiale medier som allerede har snakket om disse temaene i lang tid, og delt personlige erfaringer om voldtekt, spiseforstyrrelser, homofili, rasisme, kutting, psykiske problemer, selvmordstanker og press fra andre. Vi er mange dyrevenner som har skrevet innlegg på innlegg om kjøttindustrien, pelsfarmer, dumpingsesongen (den tiden på året hvor norske dyreeiere setter uønskede kattunger, hunder, marsvin etc ut i skogen for å dø), og hva begrepet 'frittgående' på eggekartongen faktisk betyr. Vi er mange som har hevet oss inn i ulvedebatten, og vi er mange som har diskutert om dyrehager er ok eller ei. Det er mange av oss som skriver om mobbing, utestengelse, kroppspress, skolesystemet, hvordan karaktersystemet påvirker selvtilliten, og stiller oss kritisk til denne "en læringsmetode passer alle"-malen som praktiseres i norske skoler. Vi er mange, fryktelig mange, som tar opp temaene "ingen snakker om". Forskjellen på alle oss og denne ene, er at denne ene faktisk har blitt hørt og lagt merke til.

Vi har ikke et "disse tingene ties ihjel og blir ikke snakket nok om"-problem. Vi har et "ingen gidder å lese det du skriver om du ikke er over gjennomsnittet flott å se på, har store pupper eller poserer pornostjerneaktig i trusa"-problem.

For la oss være ærlige;  du ville ikke klikket deg inn på dette innlegget og faktisk lest det om det ikke var for bildet lengrer opp. Ville du?


6 kommentarer



Roses are pink, eyes are blue


Kategori: Personlig // 27.04.2017 kl.14:01 // 3 kommentarer


Jeg må starte dette innlegget med å beklage den elendige bildekvaliteten på selfien. Min kjære iphone 5, som har fulgt meg trofast siden 2013(!), har omsider satt foten ned og sagt: "Jessica, nå er det nok selfier. Nå gjør jeg kvaliteten på frontkameraet helt jævlig, så kan du ha det så godt". Derfor vurderer jeg nå å oppgradere den til en 7'er.



Her om dagen kom fineste mannen min hjem med roser til meg. Ikke av noen spesiell anledning, rett og slett bare fordi han ville være hyggelig. Jeg har hatt en veldig tøff periode nå den siste tiden, så dette var faktisk akkurat det jeg trengt for å komme i litt bedre humør .



Hva synes dere forresten om håret mitt? Kler jeg å være mørk? Haha ;)


3 kommentarer



Det norske skolesystemet har feilet oss


Kategori: tanker // 27.04.2017 kl.05:13 // Én kommentar


Skolen er viktig. Uten den ville vi aldri lært å lese, skrive eller regne. Når dèt er sagt, synes jeg det er lite variasjon i pensum. Det ene året lærer vi å lese, skrive og regne. Det neste året lærer vi å lese, skrive annerledes, og regne med andre tall. Året etter der igjen lærer vi å lese, skrive annerledes, og regne med enda flere tall. År etter år er det det samme grunnprinsippet som læres bort. Skrive, lese, regne. Oppgavene gjøres vanskeligere år for år, bare for å holde oss opptatt. Til slutt når det et punkt som overskrider det vi faktisk får bruk for i dagliglivet. Hvor mange ganger har du som voksen fått bruk for diktanalyse eller å finne kvadratroten av Pi, for eksempel?


FOTO: VG.


Det er her skolesystemet har feilet.

Istedenfor å lære oss de samme tingene på nytt og på nytt, burde de heller fokusere på å lære oss nye ting. Ting vi faktisk kommer til å får bruk for. Slik som for eksempel:

Ting man bør, og ikke bør, si eller gjøre på et jobbintervju.

Selvforsvar - hvordan unngå et overgrep.

Seksualundervisning - analsex, oralsex, forskjellige fetisher, hvordan øke sjansene for å bli gravid, hvordan minske sjansene for å bli gravid.

foreldrerollen - hvordan skifter man en bleie, hva gjør man når barnet ikke vil ha pupp, hvordan innfører man fast døgnrytme, hvilke rettigheter har man som aleneforelder.

Psykiske lidelser - hva er angst, ME, bipolar, depresjon, selvmordstanker etc og hvordan kan man hjelpe noen som sliter?

Arbeidsledighet - hvilke rettigheter har man, hvordan leve godt på lite penger, hvordan øke sjansen for å få jobb, hvordan holde motivasjonen oppe.

Rusmidler. Lovlige, ulovlige, effekter, positive sider, negative sider, konsekvenser.

Hvordan takler man et brudd, et dødsfall etc. Hvor kan man søke hjelp, hva kan man selv gjøre.


Istedenfor å lære ting vi faktisk kommer til å få bruk for i løpet av livet, har vi mattetimer hvor vi lærer å regne med bokstaver og paranteser. Vi har gymtimer hvor vi lærer å ta vår egen hvilepuls og å spille kanonball. Vi har norsktimer hvor vi lærer å skrive bokreferat, og håndtverkstimer hvor vi lærer å lage keramikkfigurer og brødfjøler. Musikktimer hvor vi lærer å spille blokkfløyte.

Det aller verste med det norske skolesystemet må likevel være presset det skaper. Elever setter sosialt liv på vent for å pugge, og stresser så de ikke får sove ordentlig om natten, fordi skolen har presset nedover ørene på dem at får de ikke gode nok karakterer, er hele fremtiden ødelagt. Presset er så intenst at mange går rundt og håper på sykdom eller skade, så de kan få utsatt prøven til neste uke, så de får bedre tid til å pugge. Flere dropper ut av skolen eller forsøker å ta livet av seg fordi de ikke takler presset.

Og istedenfor å tenke "kanskje har skolesystemet vårt lagt et usunt og psykisk skadelig press på ungdommen vår, og burde endres?", sitter de voksne, kloke hodene der, himler litt med øynene og snakker om hvor 'late' og 'bortskjemte' dagens ungdom er når det gjelder skolen.


1 kommentar



De 24 mest irriterende tingene jeg vet om


Kategori: Jessica misliker // 24.04.2017 kl.18:56 // 11 kommentarer




 

01.. KID-nummere lange som vonde år, med fire (eller flere) like tall etter hverandre.
02.. Mennesker som prater i munnen på meg.
03.. Dyreansiktfilterene på snapchat, brukt UTENFOR snapchat.


04.. At det er et sant helvete å spore opp e-postadressen til tannlege, legekontor etc når man skal bestille time. Lenge, leve telefonangsten.

05.. Å finne en fantastisk fin kjole, bare for å oppdage at den sitter helt feil på.
06.. Å uttale et ord feil i en opphetet diskusjon.
07.. Å bli dømt etter utseende. Dum er den som tror hjernecellene ligger i håret, og at de kan blekes bort...

08.. Å være så trøtt at jeg ikke klarer holde meg våken, for så å bli lys våken når jeg legger meg i senga.
09.. Folk som ser det som sitt livs oppgave å lage tredje verdenskrig av absolutt alt.
10.. Religiøse fanatikere.

11.. Folk som klager over at vegeterianere / veganere presser kostholdet sin på folk, men ikke engang legger merke til de 120 reklamene for kjøtt alle med en tv får smelt i trynet hver eneste dag, alle statusoppdateringene på facebook der folk forteller at de skal på mcdonalds og ha seg burger, alle bildene og videoene på snapchat med grillede pølser, ribber og gud vet hva, samt all reklamen på nett og i blader. Folk må gjerne spise kjøtt for min del, og folk må også gjerne la være, men å si at veggiser presser kostholdet sitt på folk når man knapt kan åpne øynene om morgenen uten å få "NÅ PASSER DET GODT MED EN GOD, VARM PØLSE!" smelt i fleisen fra samtlige medier..? Jeg er kanskje ikke veggis lenger, men jeg blir provosert av hele greia likevel. Selvinnsikt er en fantastisk fin egenskap som fantastisk få mennesker er i besittelse av.

12..Hypen rundt tv-serien SKAM. Hypen rundt middelmådige serier, produkter, filmer, låter etc generelt.
13.. Folk som går tregere enn tippoldemors oldemor og blokkerer hele veien når jeg har det travelt.
14.. Mennesker /bloggere som tror de er mye bedre enn alle andre. 

15..Politikk. Nærmere bestemt FRP. Det kommer alltid noe hysteri fra den kanten der.
16.. Mennesker som ser "i et forhold"-statusen på facebook som en utfordring, ikke et 'back the fuck off'-skilt.
17.. Jul i juli-fenomenet. Eller enkelt og greit; snø i fuckings april.

18.. Det faktum at jeg faktisk ikke kan spise hva jeg vil uten å legge på meg.
19.. Vårt oversensitive samfunn der man må veie hvert ord på gullvekt for å ikke provosere noen.
20.. At man får stempelet landssviker / trygdesnylter / lat så fort man ikke har jobb.

21.. Konkurranser hvor du "og en venn" kan vinne, eller hvor du må tagge en venn for å delta. Flott måte å fryse ut folk som ikke har så mange venner.

22..  At ord som "homo" og "ingen liker deg" fremdeles brukes som skjellsord for å trykke et menneske ned.

23.. At gutter kan gå i bar overkropp en varm sommerdag, men så fort ei jente har litt utrigning (du vet, for å slippe puppesvette. It's a real thing) så "ber hun om å bli voldtatt", "kler seg som ei hore" og "prøver å få oppmerksomhet". 

24.. Clickbait på blogg.no. Du får ikke lesere på den måten. Det eneste du oppnår er at de som allerede er lesere blir så skuffet gang på gang når innlegget ikke er like spennende som overskriften gir inntrykk av, at de rett og slett slutter å lese bloggen din.


11 kommentarer



Bedømmelse av Sophie Elises bok


Kategori: Jessica liker // 23.04.2017 kl.21:53 // 6 kommentarer


Julen 2016 fikk jeg Sophie Elises bok, forbilde, i julegave av min søster. Her om dagen plukket jeg den opp og leste den fra start til slutt. I dette innlegget vil jeg bedømme boken etter omslag (forside) og innhold.




Sophie Elises selvbiografi, kan kjøpes på ARK.


OMSLAG:
D
et første jeg legger merke til ved boken er omslaget (forsiden). Jeg liker godt bildet av hovedpersonen selv, men irriterer meg litt over at det bare er 'klæsjet' midt på, for å dekke over noen ord. Hva disse ordene egentlig er, aner jeg ikke, og det irriterer meg litt. Jeg tror bokens omslag ville vært mye finere om bildet med den gule bakgrunnen gjorde hele omslaget, ikke bare en bitteliten del av det. Slik det er nå, klæsjet midt på, ser i mine øyne rotete og litt 'hjemmesnekret' ut. Kanskje er det med vilje, for å gjenspeile litt av forfatterens personlighet. Litt sånn rotete og uperfekt. Likevel holder jeg fast på at det ville  sett mer ordentlig / profesjonelt / bedre ut dersom det gule bildet ble brukt som omslag alene, fremfor å klistres midt på.

TEKST:
Boken har veldig korte kapitler, og en veldig enkel skrivemåte. Det er ingen vanskelige ord, eller unødvendige detaljer. Dette gjør boken lett å lese for de aller fleste, noe jeg synes er veldig positivt. Samtidig savner jeg nettopp det; de unødvendige, dype detaljene - følelsen av å faktisk være der, og kunne leve seg ordentlig inn i historien. Boken er spennende, men den fremstår på meg litt platt. Jeg savner den dybden i detaljene. Det er også flere ting fra Sophies liv jeg kunne tenke meg å lese om, som hun ikke engang har nevnt med så mye som et ord.
 



 "jeg fiklet med en blyant og tegnet kruseduller i vinduskarmen. Så skrev jeg mitt eget navn. Jeg så ned. Jeg skrev det igjen. Sophie. Sophie. Sophie." 
- Kapittel nummer to, ut av vinduet, inn i skyene, side 14.



OPPSUMMERING:
Sophie Elises Forbilde er en lettlest og godt formulert bok om hvordan ei lav jente med tre bh'er utenpå hverandre, som stjeler kusinens klær og skrur av lyset hjemme når venner kommer på besøk så ingen skal se familiens stygge sofa, ender opp med å bli ei jente som plutselig tjener egne penger fra jenterommet, pryder avisforsider og vinner bloggpriser. Hvordan denne lille jenta som vegrer seg for å ta til ordet og ikke tør å gå ut døra uten hair extensions, ender opp med å sitte på tv og snakke foran hundrevis av mennesker. Boken forteller om hvordan slektninger vender familien ryggen etter at hun legger seg under kniven, om drømmen om å bli Linni Meister, og om panikkangst. Alt i alt en fin og spennende bok, men som helt sikkert ville vært enda bedre med litt mer detaljerte beskrivelser av hendelsene som nevnes.
 


6 kommentarer



Smart eller pen: hva velger DU?


Kategori: tanker // 23.04.2017 kl.12:41 // 3 kommentarer


"Hvis du farget håret, så ville kanskje folk ta deg litt mer seriøst"

"Du kan ikke gå kledd med puppene på vift og forvente å bli tatt seriøst"

"Du ser ikke særlig smart ut"

"Jeg skal gi deg et råd: smink deg mer naturlig, så blir du tatt mye mer seriøst med en gang"

"Man blir ikke tatt seriøst med en kilo silikon i puppene, ihjælbleka hår, høye hæler og heavy sminke. Da ber du liksom litt om det, da. Å bli sett på som dum og deilig".



Selfie fra arkivet. Jeg følte den passet til temaet.


Hørt det før? Jeg også. Mange ganger. Vi er vokst opp i et samfunn som sier at enten er man pen å se på, eller så har man noe i hodet. Et samfunn som påstår at har man store pupper, brunkrem, og bleket hår - ja, da er man dum. Da ligger man med alle man kommer over, og drømmer om å bli pornostjerne, glamourmodell og midtsidepike i Vi Menn. Så blir man sammen med en rik, kåt menn og lever en gold digger-tilværelse, helt til mannen blir voksen i hodet og vil ha ei ordentlig dame. Hva er så en ordentlig dame? Jo, det er ei jente med en mørkere hårfarge, naturlig - eller ingen - sminke, og små pupper. For det er disse som har noe i hodet. Det er disse som tenker litt lengre enn nesa rekker, tar gode utdannelser, engasjerer seg i politikk og samfunnsdebatter, og faktisk blir noe her i verden.

Blondiner med brunkrem leser ikke bøker - de står bare og digger seg selv i speilet.
Blondiner med brunkrem forstår seg ikke på politikk og samfunnsdebatter, de forstår seg kun på sminke og sex.
Blondiner med brunkrem er fjortiser. Først når de farger håret og kutter ut den unaturlige sminken, har de blitt voksne i hodet.


Hele verden ler av dumme blondiner. Blondinevitsene florerer. Blondiner er dumme, brunetter er smarte. Sånn er det bare. Alle blondiner er samme type menneske. Alle blondiner er Linni Meister, Pamela Anderson og Iselin fra Paradise Hotel 2012. 


Jeg blir så oppgitt på samfunnet innimellom. Kan vi ikke snart legge dette tullet bak oss, og slutte å late som?

Slutte å late som at hjernecellene ligger i håret, og kan blekes bort med blekemiddel.
Slutte å late som at løsvipper og maskara gjør det umulig å lese bøker.
Slutte å late som at foundation (brunkrem) og lipgloss hindrer hjernen i å oppta oksygen.
Slutte å late som at man enten kan få blodtilførsel til hjernen ELLER puppene, men ikke begge deler.
Slutte å late som at man ikke kan skrive hvis man har pene negler.
Slutte å late som at høye hæler gjør oss høye nok til å gå med hodet i skyene.

Slik at vi heller kan begynne å fokusere på viktigere ting, som for eksempel at denne problemstillingen ikke gjelder menn.

Hvorfor ingen lyshåret mann noen gang får høre:
"Hvis du farget håret, så ville kanskje folk ta deg litt mer seriøst"

Eller:
"Du kan ikke gå skjorteløs og forvente å bli tatt seriøst".

Eller:
"Man blir ikke tatt seriøst om man har lyst hår, går skjorteløs og i korte shorts. Da ber du liksom litt om det, da. Å bli sett på som dum og deilig".

Så kan vi kanskje en dag komme frem til følgende løsning:
vi må slutte å gjøre kvinner til objekter, og peke ut feil og mangler, som om de skulle være varer på en butikkhylle, istedenfor mennesker.


3 kommentarer



Hvordan jeg møtte min mann


Kategori: Personlig // 22.04.2017 kl.11:54 // 7 kommentarer


Det var lørdag den tjuefjerde september 2016; min tjueseksårsdag. Mangel på gode venner har ført til at de aller fleste bursdagene mine har blitt feiret med joggebukse i sofaen, enten helt alene eller sammen med en kjæreste. Et ordentlig selskap med gjester, kake, ballonger og gaver har jeg ikke hatt siden femteklasse på barneskolen.

Espen og meg, desember 2016.


Dette året, fast bestemt på å sette en stopper for "drittbursdag-fenomenet", hadde jeg invitert min kamerat Hilmar opp for å feire sammen med meg. Vi hadde ingen konkret plan, sånn egentlig. Spise en god middag, og kanskje ta et par drinker et sted, eller noe. Da Gunn tekstet meg og lurte på om vi ville være med å ta et par drinker på Pers, var planen plutselig klar som glass.

Drinker med mer enn èn person, i mitt hode, betyr fest. Min guilty pleasure - om man kan bruke dèt utrykket - er høye hæler og paljettkjoler. Jeg drar disse greiene frem så fort anledningen byr seg, og trives nok faktisk hakket bedre stivpyntet som et juletre, enn jeg gjør i enkle hverdagsklær. Det faktum at det tross alt var bursdagen min og at jeg skulle ut og ta et par drinker, i mitt hode, var grunn god nok til å børste støv av hælene og åle seg inn i paljettkjolen atter en gang.

Et par drinker ble til en håndfull. En håndfull ble til to håndfuller. Jeg var i hundreognitti, mens saldoen på bankortet mitt gikk stadig nedover. Jeg er ingen festløve sånn egentlig, men når anledningen først byr seg, er jeg ikke den som tar ting rolig og forsiktig.


Det nærmet seg stengetid, Gunn hadde for lengst dratt sin vei, og Hilmar og jeg bestemte oss for å ta fatt på hjemveien vi, også. Hilmar hadde overbevist meg om at det ville være en god ide å ta med et par joggesko i vesken, hvilket det viste seg at jeg fikk  bruk for. Vi var kommet helt til starten på den aller siste bakken hjem til meg, da en bil med to gutter og ei jente kjørte opp på siden av oss og lurte på om vi ville sitte på.



Det var kun plass til èn person til i baksetet, så vi avgjorde fort at Hilmar fikk sitte bak, så satt jeg meg ved siden av han kjekke foran. Normalt sett er jeg kleggen selv når jeg treffer en kjekkas i fylla (jeg drar aldri hjem med noen, men er fryktelig glad i å flørte), men akkurat denne gangen følte jeg det ville være bedre å oppføre seg litt som oppegående folk. Prøve, i alle fall.

Det endte med at vi dro på fest. Den kjekke sjåføren ble med oss inn på festen, selv om han ikke skulle drikke. Fra der jeg satt ved siden av Hilmar og nippet til en pils, kunne jeg høre navnet mitt bli nevnt. Et eller annet om facebook. Jeg smilte litt, og latet som om jeg ikke hørte det.

Det neste jeg husker etter dette, var bilturen hjem. Jeg sovnet et par ganger, og våknet da vi nesten var hjemme. Tenkte det skulle være fint å komme inn,få av seg kjolen og få sperret bankkortet mitt, som jeg hadde mistet.

Bankkortet fant jeg neste dag. Det lå i skoen min. Kan tro jeg ble oppgitt da jeg måtte vente en uke på å få nytt, fordi banken ikke kunne oppheve sperren.

Den kjekke sjåføren la meg til på facebook. Vi chattet litt med hverandre, før han plutselig dukket opp på døren min klokken fire om morgenen neste helg. Da hadde nemlig han vært på fest. Jeg for min del var klin edru og hadde for lengst lagt meg. Åpnet døren under tvil, iført null sminke og en lang t-skjorte, og ga ham lov til å komme inn, men ga samtidig beskjed om at jeg ikke var ei 'sånn' jente, så her kom det ikke til å skje noe som helst. Det synes han var helt ok, og vi tilbrakte resten av natten med å sitte i sofaen, spille kort, prate og drikke vin.

Neste morgen ble han invitert ut på fest igjen, og vi bestemte oss for å dra sammen.

Kort tid senere ble vi sammen, og enda noen måneder senere forlovet vi oss ♥.


7 kommentarer



Skjønnheten & Udyret: en analyse


Kategori: Jessica liker // 21.04.2017 kl.11:16 // 5 kommentarer


En ting de aller færreste vet om meg er at jeg er en stor Disney fan. Skjønnheten og Udyret er en av mine favorittfilmer, og ettersom det i disse dager går en ny versjon av filmen på kino med ekte skuespillere og en noe forandret historie, tenkte jeg dette var et godt tidspunkt å fortelle dere hvorfor jeg liker den originale, animerte versjonen fra 1991 såpass godt. 


Skjønnheten & Udyret, dvd, kjøp her.


Noe jeg husker spesielt godt fra barndommen, og som jeg er sikker på at flere av dere også er enige i, er hvor sterkt jeg mislikte Gaston. Det mest skremmende er imidlertid ikke karakteren i seg selv, men det faktum at hele byen ser opp til ham. De som sier at filmen handler om ei jente med stockholms syndrom, har enten valgt å ignorere - eller har simpelthen ikke lagt merke til - hvordan filmen fokuserer på hvordan snille og gode mennesker blir fryst ut og sett ned på av samfunnet.

Gaston er ikke den eneste som kritiserer Belles fascinasjon for bøker. Hele byen sier at det må være noe galt med henne. Faren hennes sendes avgårde til galehuset, og udyret blir ikke godtatt av samfunnet ene og alene på grunn av sitt utseende, noe som bare bidrar til å gjøre sinneproblemene hans verre og driver ham enda lenger bort.

Howard Ashman, som jobbet med filmen og hadde stor innvirkning på historien, var en homofil mann som døde av aids kort tid etter at filmen var lansert. Om du ser filmen med dette i bakhodet, kommer den underliggende beskjeden tydelig frem.

Gaston demonstrerer hvordan mobbere blir belønnet og opphøyet av samfunnet så lenge de passer inn i 'malen' for hva som er sosialt akseptert, mens snille og genuint gode mennesker som på en eller flere måter skiller seg ut, blir dømt og sett ned på.

Kjærligheten mellom Belle og udyret handler ikke om en ung jente som lærer å elske monsteret som holder henne fanget, men om to individer som finner trøst i hverandre etter at de begge har blitt fryst ut og sett ned på av samfunnet. 



Legg spesielt godt merke til hvordan udyret reagerer når innbyggere i byen kommer for å drepe ham: han er ikke sint; han er lei seg. Han er sliten. Han er i ferd med å gi opp fordi han ikke lengre har noe som er verd å kjempe for, helt til han ser Belle komme ridende for å redde ham, og innser at han faktisk har noe å kjempe for likevel.

I den originale historien frir udyret til Belle hver kveld, og trolldommen brytes når hun omsider sier ja. I Disney's versjon venter han på at hun skal elske ham, ettersom han ikke er i stand til å elske seg selv. Dette demonstrerer hvordan isolasjon og utestengelse fra samfunnet, hvordan det å gjentatte ganger bli fortalt at man er et monster og ikke god nok, kan tulle med hodene våre og få oss til å miste troen på oss selv.

Samfunnet belønner mobbere fordi vi vokser opp med en ideologi som tilsier at deres ofre ikke passer inn. At dersom noen skiller seg ut, må de settes på plass eller ødelegges. Filmen om skjønnheten og udyret forteller oss at dette er feil tankegang.

Som et menneske som selv har opplevd hvordan det er å stenges ute fra det sosiale miljøet, kan jeg relatere til filmens budskap, noe som også er grunnen til at den er en av mine favorittfilmer.


5 kommentarer



Et hull i sjelen


Kategori: Personlig // 18.04.2017 kl.13:38 // 7 kommentarer


Jeg har valgt å fjerne alle innleggene på bloggen. Om det blir permanent eller om de kommer tilbake etter en stund gjenstår å se. Akkurat nå har jeg mye å tenke over.

--

kommertarfeltet er gjennåpnet, så dem som skulle ønske å legge igjen noen ord - positive eller negative - er velkommen til det.


7 kommentarer


Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits