Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


16 vs 26


Kategori: Personlig // 06.06.2017 kl.21:55 // Én kommentar


Dere har sikkert merket at innleggene har blitt færre den siste tiden. Til de av dere som følger meg fast og som går inn her i håp om å finne noe spennende, beklager jeg. Årsaken er at jeg har forsøkt å få i gang et annet prosjekt, som har vist seg å være en god del vanskeligere enn først anntatt. Enn så lenge får jeg bare legge dette på hyllen, og fokusere videre på bloggen.

I den forbindelse tenkte jeg det kunne være artig med et tilbakeblikk på seksten år gamle Jessica. Jeg så kanskje ikke så fryktelig annerledes ut den gang, men tankene, følelsene og verdiene mine har helt klart endret seg - eller skal jeg si modnet - med årene.


BILDE FRA ARKIVET | inspirasjon til innlegget er stjålet fra TCMN.
 

SMINKE

FØR: som sekstenåring brukte jeg egentlig ikke særlig mye sminke. Jeg brukte verken foundation eller pudder (men ble jevnlig beskyldt for å bruke for mye av begge deler likevel, ironisk nok), og gjorde heller ingenting med brynene mine. Til gjengjeld brukte jeg store mengder med sort eyeliner, maskara og lipgloss. Sminken måtte imidlertid på hver eneste gang jeg skulle ut offentlig, selv om det bare var til postkassen en lørdagsmorgen.

NÅ: som tjueseksåring har jeg en kjæreste som foretrekker meg uten sminke, og derfor er det sjeldent jeg gidder å svinge sminkekosten. De få gangene jeg gjør det er det enten fordi jeg skal ha bilder til bloggen, eller fordi det er en feiring av noe slag. Da kliner jeg til gjengjeld på med full pakke: primer, foundation, øyenskygge, maskara, eyeliner, leppestift, lipliner og eyebrowliner (som egentlig er en nudefarget lipliner).


PLASTISK KIRURGI


FØR: som sekstenåring gikk jeg rundt med to t-skjorter i bh'en og drømte om silikonpupper. Jeg var også misfornøyd med høyden, øynene, nesa, leppene, tennene... Omtrentlig alt.

NÅ: som tjueseksåring har jeg allerede hatt silikonpupper i noen år, og angrer absolutt ikke på valget. Jeg kunne fremdeles tenke meg å være noen centimeter høyere, men det er ikke lenger noe som plager meg. De mandelformede / alienformede øynene mine har jeg lært meg å like. Nesa og leppene forstår jeg egentlig ikke hva jeg hadde imot i utgangspunktet, og tennene mine har jeg igrunn alltid fått mye skryt for, så hva som foregikk i hodet mitt der, er nå et mysterium til dags dato. Det var nok bare 'perfeksjonismen' som slo inn, tenker jeg.


PRIORITERINGER

FØR: som sekstenåring så jeg aldri på en prislapp før jeg kjøpte et plagg, engang. Penger var ikke noe som bekymret meg i det hele tatt, og tanken på at jeg ikke skulle ha råd til noe, var omtrent like fjern som at det skulle lande aliens på taket. Sminken måtte alltid på før jeg gikk ut av huset, og skole ble nedprioritert til fordel for hjemmefester. De aller, aller viktigste tingene i livet mitt på denne tiden var å føle meg pen (ellers var faktisk hele dagen ødelagt), ha det moro med venner og å få meg en kjæreste. Jeg var imidlertid ikke helt ute og sykle, for jeg hadde det også med å tale dyrenes sak, gi penger til "de som trengte det mer enn meg" (uteliggere, fattige klassekamerater etc) og kjefte mennesker som kom med rasistiske utsagn huden full.

NÅ: Som tjueseksåring har jeg lært at penger ikke vokser på trær. Derfor hater jeg å bruke dem. Jeg sjekker alltid prislappen før jeg kjøper noe, og spør meg selv opptil flere ganger om jeg faktisk trenger det. Sminke og pene klær er ikke lenger det viktigste i livet, og jeg har for lengst innsett at det å drikke seg full i ukedagene er langt mer patetisk enn kult. Jeg synes fremdeles speciesisme, rasisme og fattigdom er jævelskap som aldri burde eksistert, men det er lenge siden jeg aktivt har forsøkt å gjøre noe med saken - dessverre. Det aller viktigste i livet mitt nå er kjæresten min, dyrene våre, min mentale helse og veien mot å komme ut i arbeid. Penger er absolutt ikke alt her i livet, det har jeg alltid ment og det mener jeg fremdeles, men jeg har lært at er man ikke i stand til å forsørge seg selv økonomisk, blir det fort til at alt annet faller i grus, også.

Å BLI KJENT MED FOLK


FØR: som sekstenåring var jeg egentlig en ganske utadvendt person. Jeg likte å være i sentrum for (positiv) oppmerksomhet, og var langt ifra den stille, rolige personen som gikk i ett med omgivelsene. Jeg ble fort kjent med mennesker.

NÅ: som tjueseksåring er jeg ikke lenger like utadvendt, og synes ofte det er kleint å prate med nye mennesker uten et par øl innabords. Jeg liker fremdeles å bli lagt merke til på en positiv måte, men det er ikke lenger slik at jeg alltid er hundre prosent komfortabel med det. Ofte blir jeg den som sier veldig lite og ser veldig mye ned på egne hender, istedenfor å møte blikk. Trist, men sant.

 

HVORDAN HAR DERE ENDRET DERE FRA DERE VAR 16 TIL I DAG?


1 kommentar


InoSc

06.06.2017 kl.22:35

Åhh slike innlegg er gøy å lese!! I likhet med deg var jeg mye mer utadvendt i en alder av 16 enn nå som 20åring... Skulle virkelig ønske jeg turde mer, blandt annet å holde øyekontakt ^^

Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits