Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Jeg kjøpte brudekjole som 15åring


Kategori: Personlig // 12.05.2017 kl.10:51 // Ingen kommentarer


I helgen skal jeg i konfirmasjon. I den forbindelse tenkte jeg det kunne være artig å dele litt fra min egen konfirmasjon. Bilder har for lengst gått tapt i den o store datakræsjkatastrofen i 2009, men minnene er der fremdeles.

x-default
FOTO: norske-kirker.net | kirken jeg konfirmerte meg i.

Jeg har ikke bunad. Etter en kort periode med bunad da jeg gikk i tredjeklasse hadde vi fort funnet ut at bunad ikke var noe for meg. Det klødde, det var varmt og bevegelsesfriheten ble hemmet. Nei, takke meg til for enkle, tynne kjoler. Da jeg skulle stå konfirmant som femtenåring var altså bunad et ikke-tema, som førte til at vi måtte lete byen rundt etter en kjole isteden. På Feviktoppen i Grimstad lå det på denne tiden en liten, bortgjemt butikk. En slik en som man kanskje ikke la merke til at var der, om man ikke lette etter den. Jeg husker ikke hva den het. Primrose, tror jeg. Det var en dyr butikk. Liten, koselig, og utstyrt med de lekreste klærne du kunne tenke deg. Silke og glitrende stener fanget lyset og gjenspeilet det på en vakker måte. Sko skinte om kapp med lange, fine kjoler. Jeg falt for en enkel, hvit silkekjole. Den hadde snøring i ryggen. Innsiden av kjolen var i bomull, slik at den var behagelig å ha på, og akkurat passe varm. Mamma vek et par skritt bakover da hun så prislappen, men jeg fikk overtalt henne likevel. "Den kjolen kan du gifte deg i!", sa mamma til meg.

Jeg nikket og smilte, vel vitende om at den dagen jeg eventuelt skulle til alters, skulle jeg ha en blondekjole, ikke en silkekjole, men det var jeg smart nok til å ikke si høyt. Prikken over i'en ble et par sko med ti centimeter hæl, og et hårbånd med glitrende stener på. Hårbåndet hadde jeg laget selv. Egentlig ville jeg ha en prinsessekrone, men der satt mamma foten ned.

Festen skulle holdes hjemme. Tretten mennesker skulle sitte rundt bordet på kjøkkenet, og så skulle det være et eget bord for barna i stuen. "Barna" var alle under konfirmasjonsalder, og bestod av totalt fire personer.

Jeg var spent på konfirmasjonsgavene. Jeg kjente et par mennesker med relativt rike foreldre, så forventningene var høye. Hvor rike er "relativt rike"?For å gi et par eksempler: en av dem fikk en bil til fjortenårsdagen. Den andre fikk et toetasjers hus til attenårsdagen (eller var det kanskje 20årsdagen?). Hva disse fikk i konfirmasjonsgave vites ikke, men jeg vil anta det var en del.

Selv fikk jeg ikke så mye penger. Jeg fikk for det meste ting og smykker. Av tante og onkel fikk jeg et par nydelige øredobber i sølv. Dette førte til at jeg tok hull i ørene som nittenåring. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha hull i ørene, men slik ble det altså. Jeg fikk ringer, mp3-spiller (en sånn fancy en), og et par hjemmelagde ting. Jeg tror de eneste som faktisk ga meg penger, var pappa (som ikke var invitert i konfirmasjonen), hans foreldre (farmor og farfar), og bestemor, samt et par av lærerne jeg hadde hatt opp igjennom.

Det var en slags tradisjon min familie hadde. Ved hver skoleavslutning ga vi lærerne blomster og kort som takk for et fint skoleår (høhø..Du kan lese mer om mine voldsomt flotte skoleår i innlegget med tittelen "sinte stemmer og mennesker med kniv", her), og så fikk vi til gjengjeld en liten oppmerksomhet på konfirmasjonen. 

Det var en fin dag. Huset var pyntet i hvitt og rosa. Vi hadde koldtbord og gode kaker. Bestemor S hadde bakt favoritten min. Folk sang fine sanger til meg, og bildene som ble vist frem var ikke så alt for gale.

Jeg tror muligens mye av grunnen til at det ikke ble noe særlig med penger, var at 'alle' visste jeg kom til å spare dem til å kjøpe meg silikonpupper. Familien min er motstander av plastisk kirurgi, fillers og alt som er å 'tukle med kroppen'.

Flere av gavene jeg fikk til konfirmasjonen har jeg fremdeles (mp3-spilleren avgikk med døden på en sandstrand et års tid senere), og silikonpuppene jeg så fryktelig ønsket meg, fikk jeg til 21årsdagen. Av pappa, faktisk.


0 kommentarer


Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits