Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Jeg var 14 år og hadde silikonpupper


Kategori: Personlig // 06.05.2017 kl.21:44 // 2 kommentarer


Lav og lubben. Det hadde jeg vært lenge. Jeg var ikke direkte tjukk. Jeg var ikke overvektig. Jeg hadde bare litt valpefett. Veldig slanke legger, men lår som klistret seg sammen. Veldig slanke håndledd, men armer som man kunne klype godt i. Smale hofter, men en mage som bulte godt ut over trusekanten. Når man er èn av veldig få jenter med litt valpefett på kroppen i en klasse hvor de aller fleste har innovermage og mellomrom mellom lårene, blir man stemplet som tjukk. Man blir sett på, og ser kanskje også seg selv, som større enn det man egentlig er.

Jeg var ikke den eneste med valpefett på kroppen. Absolutt ikke. Forskjellen på meg og de andre med store lår og bulemage, var at de gjerne også hadde formene som passet til. Jeg derimot, var flat. Stor mage, men ingen pupper. Store lår, men ingen rumpe.

Jeg var fjorten år da jeg innså at enten måtte jeg slanke meg syltynn - for da gjorde det ikke noe at jeg ikke hadde former - eller så måtte jeg få størrelse på frontpartiet litt brennkvikt.

Da slankekuren ikke gikk rette veien, var det tid for å fikse på puppene. "Mamma, kan jeg få silikonpupper?", spurte jeg mamma en dag vi satt i bilen på vei hjem fra kiwi. Mamma lo rått. "Nei, men hvis du begynner å spare nå så har du kanskje råd når du er femti!". Svaret hennes ga meg lyst til å henge meg i taklampa.



FOTO: TUMBLR | Slik drømte man altså om å se ut en gang, og så vel ca slik ut også.


Det ble sommerferie. Den aller siste dagen i sommerferien gjorde jeg noe jeg tidligere hadde himlet med øynene av at andre gjorde: jeg fylte ut bh'en min. "Jaha", tenker du kanskje, "så du la litt papir eller bomull i bh'en. Big deal". Hadde det enda bare vært så vel. Hadde jeg enda bare nøyd meg med å fylle ut bh'en med papir eller bomull - men nei. Jeg ville ikke ha 'litt større' pupper. Jeg ville ha kjempestore. De aller største på hele skolen. Så jeg dro på sparkjøp, kjøpte meg en billig bh i D-cup, tok den på og fylte den ut med èn stk sammenbrettet t-skjorte i hver cup. Jeg så meg i speilet og følte meg endelig fornøyd. Vel, de var enda litt små, men det fikk duge. Endelig så jeg ut som en sexy attenåring, ikke en tjukk niåring. 


Jeg kan fremdeles huske den første skoledagen. Mamma kjørte meg. Hun stirret mistenksomt på puppene mine, og jeg glante intenst ut av vinduet og ba til gud og andre fantasivesener om at hun ikke måtte spørre hva som hadde skjedd med frontpartiet mitt sånn over natten. Hun visste det nok, men jammen skulle jeg nekte meg blå om hun våget å spørre!


På skolen glante de også. Ingen turte å si noe. Ingen turte å spørre. Et par uker senere begynte ryktene å gå. "Har du sett boobsa til Jessica, eller?", kunne jeg høre det hviskes her og der, "tror du de er ekte?". Det var spennende. Det var gøy. De hadde altså lagt merke til frontpartiet mitt. Det likte jeg. Selv la jeg godt merke til hvor mye snillere og hyggeligere alle plutselig var blitt. Det var ikke nødvendigvis slik at jeg ikke ble banket gørra ut av, for det gjorde jeg strengt talt fremdeles, men flere av dem unnskyldte seg igjen etterpå. Ville være 'hemmelige venner' på fritiden. Jeg moret meg glugg, fordi jeg visste det var på grunn av puppene. Hadde de enda bare visst at puppene var like falske som vennligheten deres.

Jeg fikk god selvtillit på grunn av de falske puppene. Det er rart hvordan noe så relativt ubetydelig, som man VET at er falskt, likevel kan skape selvtillit.

Da jeg omsider følte meg selvsikker nok til å fjerne den alt for store bh'en som jeg vasket hver kveld, og t-skjortene jeg byttet ut hver morgen, innså jeg at jeg hadde dritt meg ut. Hvordan kunne jeg noen gang fjerne puppene nå, uten at alle skulle få vite at de hadde vært falske hele tiden? Jeg hadde jo nektet meg blå på alt sammen hele veien. Stått på at disse puppene var hundre prosent naturlige. Påstått at jeg var en såkalt 'late bloomer' som hadde 'forandret seg skikkelig i løpet av sommerferien'. Jeg kunne ikke gå fra en D-cup til en A-cup over natten og innbille meg at ingen ville legge merke til det og legge sammen 2+2. "Har tatt ut silikonpuppene", vurderte jeg å si, men fant ut at det også ville bli for dumt. Nei, jeg fikk beholde de falske puppene, og heller fjerne dem når jeg begynte på videregående. En ny skole, med nye elever, som ikke kjente meg.

Så kom det første året på videregående. Første skoledag. Jeg sto der på rommet mitt, med bh'en og de to t-skjortene i hånden. "Tenk om noen i klassen har større pupper enn meg?", tenkte jeg der jeg sto, "er jeg klar for å gå tilbake til å være jenta uten pupper?". Nei, jeg var ikke det. Så jeg fikk ta på meg de falske puppene denne dagen også. Så kunne jeg heller gå uten neste dag - for hvem faen husker vel hvordan klassekameratenes pupper ser ut første skoledag? Jeg skulle i alle fall legge godt merke til frontpartiet på de andre jentene for å se om det var noe å bekymre seg for.

Dere har vel gjettet det allerede: Første skoledag ble jeg glanet på. Jeg ble stemplet som en bimbo. De andre jentene i klassen min hadde alle små pupper, derfor ble mine (falske) en voldsom kontrast. De ble kommentert. Jeg hørte dem snakke om "hun der med puppene" i friminuttet. Nei, jeg fikk bare stå i det ett skoleår til.


Jeg sluttet ikke å 'kle meg ut' før det året jeg fylte atten. Da droppet jeg D-cup'en og de sammenbrettede t-skjortene. Kjøpte meg en bh som faktisk passet til det jeg fra naturens side var utstyrt med. Jeg merket at folks respekt for meg forsvant sammen med de falske puppene. Tenkte lenge over dette. Det fascinerer meg fremdeles den dag i dag, hvor annerledes man blir behandlet av andre mennesker på grunn av slike små, utseendemessige bagateller.


Den dag i dag har jeg en E-cup. Jeg fyller ikke ut bh'en min med t-skjorter lenger. Puppene er der, også når jeg står naken foran speilet. Jeg kan dusje med dem uten å måtte ta dem av og henge dem til tørk etterpå. Det er en veldig fin følelse ;)


2 kommentarer


Ellis

06.05.2017 kl.23:28

Du skriver så sinnsykt bra! Tipper du hadde skrevet en utrolig selvbiograf

JessicaBalici.blogg.no

06.05.2017 kl.23:41

Ellis: takk for det <3 hadde jeg bare hatt tålmodighet til det.. :)

Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits