Spørsmål?

bilde

E-post:
jessiewald@hotmail.com

Søk

Hvem leser?

Symboler

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Er du redd for å være alene?


Kategori: Dagens tanke // 02.05.2017 kl.15:41 // Én kommentar


Husker du da du var liten?
Hvor spennende det var da mamma og pappa dro ut sammen, og du fikk være hjemme HELT alene? Husker du hvor fri du følte deg da, når du hadde hele huset for deg selv, og kunne gjøre hva enn du ville? Når du kunne se på alle de filmene med attenårsgrense som du egentlig ikke fikk lov til å se på? Høre på musikk kjempehøyt så det ljomet i veggene? Synge så høyt du bare kunne. Danse, om du ville. Stjele godteri fra skapet, og gå på oppdagelsesferd på søster eller brors rom? Husker du hvordan du tenkte at du gledet deg til å bli voksen, for da kunne du bo helt for deg selv, og gjøre akkurat hva du ville, hele tiden? Spise hva du ville. Drikke hva du ville. Høre på musikk hvor høyt du ville. Se på det du ville. Legge deg når du ville. Husker du den gangen når den største drømmen var den dagen du ble voksen nok til å flytte ut, og kunne bo helt alene?



Jessica, ca 6 år. Hun synes det var megastas å være alene, hun.



Hva endret seg, egentlig?


Jeg er medlem av mange grupper på facebook. Jeg leser mye på internett. Jeg har, opp igjennom årene, kjent ufattelig mange mennesker. Det er spesielt ett scenario som går igjen flere ganger:

frykten for å være alene!

Ei jente eller gutt som leter etter kjæreste. De har ingen spesiell person i tankene. De har ingen de er forelsket i. De vil bare ha noen. En å være sammen med. En de 'matcher med'. Kanskje er de single fra før av, kanskje er de allerede i forhold. Forhold uten følelser. Forhold hvor kjærligheten er død. Forhold de vil ut av, men ikke tør å gi slipp på, før de har en annen å løpe til. Noen som venter på dem med åpne armer. Noen å erstatte den forrige partneren med.

Jeg synes det er så trist hvordan mennesker melder seg inn på datingside etter datingside bare for å finne noen å være sammen med. Hvordan de blir værende i forhold de ikke trives i, fordi de heller vil ha det kjipt enn å ta sjansen på å være alene.

Da vi var små kunne vi nesten ikke vente med å stå på egne ben, være selvstendige og få litt albuerom. Nå går mange rundt og virker nærmest livredde for å ikke ha en hånd å holde i. Da du var tre år satt du der og sa strengt til mamma at hun skulle ikke hjelpe til, for du ville "klare selv". Nå er du tretti. Du bor ikke med mamma og pappa lenger. Du bor med en partner. Og er det èn ting du absolutt ikke vil, så er det å "klare selv".

Hvilket bringer meg til spørsmålet: hva endret seg? Nøyaktig når var det all selvtillit (og selvrespekt?) tok bena på nakken og fløy ut av livet ditt? Nøyaktig når var det du tenkte at det å bo alene, ha litt albuerom, og gjøre hva du ville, var en skjebne verre enn døden? Når var det du fant ut at lykken var et dødt forhold, med noen du ikke er interessert i, mens du jakter på et grønnere gress bak vedkommendes rygg? Når var det du ble redd for å være alene?

Hva var det som gjorde barndomsdrømmen til et voksenmareritt?


1 kommentar


Martemeomamma

02.05.2017 kl.16:42

Fint innlegg, og så sant <3

Dyretesting


Fra og med 11.mars 2013 er det i Norge og EU forbudt å selge eller markedsføre kosmetikk hvor ingredienser, råmateriale eller ferdig produkt har vært testet på dyr, uavhengig av hvor i verden testingen er utført.

KILDE: lovdata.no

Translate

Annonser

kommer

Bloggdesign av

hits